Wildenvey atter i vinden

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Herman Wildenvey (1886-1959) går ikke av moten.

DEL

Diktene eier både musikalitet, bredde, dybde og slitestyrke som gjør at stadig nye lesere finner veien inn i denne poetiske hagen. Denne uken er det igjen søkelys på forfatterens vers og ville vekster, med kritikerrost kabaret, prisutdeling og markering av dikterens fødselsdag 20. juli.

Valget av årets mottaker av Herman Wildenvey Poesipris må kunne sies å være en innertier. Siden Kristin Solli Schøien i 1986 fikk Brunlanes kommunes kulturstipend for å utarbeide et program basert på tonesatte dikt av Wildenvey, har hun spredd kunnskapen om Sommerens sanger både nær og fjern.

Først med kammerkabareten «Jeg synger min sang for vinden», deretter med en cd-utgivelse med samme tittel. Og begge prosjekter har høstet behørig laurbær av kritikerne.

- En velfortjent vinner. Ja, jeg vil si det var på høy tid, poengterer Hanna Wildenvey. Kristins tonesetting er flott. Den dreper ikke diktene og diktenes iboende musikalitet, samtidig som hennes egen musikk har særpreg, og det er stor kunst, mener dikterens datter.

Prisvinneren selv medgir at det ikke er bare bare å gi seg i kast med en poet som har en så naturlig rytme i alt han skriver. Men, poengterer hun, uten at man av den grunn bør forledes til å tro at strofene med den lekne formen og de rammende ordene kom lett til ham. For det gjorde de ikke. Han kunne faktisk sitte og streve i måneder for å finne det rette ordet og den treffende metaforen.

- Du er i fint selskap som vinner av Herman Wildenveys poesipris, hvordan vurderer du utmerkelsen?

- Denne prisen setter jeg veldig høyt, som jeg gjør med Wildenveys forfatterskap. Tekstene hans er veldig forskjellig, men det utfordrende ved å tonesette diktene hans er, som Hanna sier, ikke å drepe diktenes egen musikalitet, men lytte seg fram til og løfte fram melodien som ligger der, og samtidig tilføre diktene noe nytt.

- Personlig føler jeg det er som å bli invitert inn i dikterens hage for å få lov til å leke med ham.

- Og nå er det igjen duket for både relansering av cd-en og tre dager med kammerkabareten «Jeg synger min sang for vinden», hvordan har forberedelsene til sistnevnte vært?

- Veldig bra. Nå gleder jeg meg virkelig, for jeg føler at kabareten sitter som ei kule, smiler hun.

Og stoffet bør hun som sagt kjenne ut og inn. Kabareten, som spilles i dikterens egen hage på Hergisheim onsdag, torsdag og fredag denne uken, ble første gang oppført i 1990, deretter i Sliperiet i 1992 og har så blitt spilt en rekke ganger landet rundt, så å si. Inkludert på Hergisheim, i 1997.

Denne gangen har Solli Schøien fått med seg drevne musikere fra Vestfold. Helge Christensen, Øystein Trollsås og Petter Anthon Næss. Og også sistnevnte røper at han er en stor poesielsker og mangeårig Wildenvey-fan. Han sammenligner Wildenvey med Taube.

- Begge virker ved første øyekast lyslette, sommerlige og uanstrengt musikalske, men begge spiller i høyeste grad på et bredt register, svinger fra det vakre til det melankolske, har dybder og nyanser og tar opp universelle temaer, forsikrer han.

Artikkeltags