I 1814 var 90 % av landets befolkning engasjert i produksjon av mat. Mange bidrar fortsatt til matproduksjon i Norge, men allikevel færre enn før. I sitt hyggelige «Takk for maten!» – innlegg i onsdagens ØP hyller Olav Nordheim Larviks bønder. Hyllesten er vel fortjent!

Nordheim skriver: «En politisk villet strukturrasjonalisering gjennom mange år gjør imidlertid at det bare er 346 jordbruksbedrifter igjen». Gir dette et riktig bilde av virkeligheten? De årlige landbruksforhandlinger avdekker uvilje mot større bruk og færre driftsenheter. Siden Nordheim skriver som gruppeleder Larvik SP og styremedlem Vestfold SP bør det avklares om SP ønsker ytterligere strukturrasjonalisering av jordbruket i kommunen.

Larviks jordbruksareal på 92.000 mål utgjør 0.9 % av Norges jordbruksareal, slik Larviks befolkning utgjør 0,9 % av landets befolkning. Jordbruksbedriftene har et gjennomsnittlig areal på 265 mål, og ytterligere rasjonalisering er godt mulig. Uten strukturell og teknisk utvikling ville vi knapt hatt jordbruk i Norge, og det er fortsatt ubrukte muligheter for teknisk effektivisering. Men hva med strukturen og bruksstørrelsen? Mange tekniske muligheter krever større arealer for å bli lønnsomme. Ingen vet dette bedre enn bøndene selv.

Strukturutviklingen i jordbruket er begrenset. Samtidig pågår en stadig strukturering i industrien for å få fram bedre og lønnsomme produkter som sluttbruker foretrekker. Industrien åpner for produkter og produksjonsomfang som ellers ikke hadde vært mulig. Uten matindustrien ville jordbruket i Norge knapt eksistert, og Larviks matindustribedrifter er viktige for jordbruket i Larvik.

Effektiviseringen av varedistribusjonen ut mot forbruker begrenses av konkurransemyndighetene, som frykter at forbrukerne får færre valgmuligheter. Stor effektivisering skjer allikevel, jf. ASKOs satsing på en «automatisk» distribunal i Sande. En effektiv norsk distribusjon gir god beskyttelse mot utenlandske distributører i Norge, og dermed også for primærproduksjonen, i den utstrekning denne er konkurransedyktig.

Mange skal takkes! I en lang næringskjede er det mange som skal takkes for innsats til alle døgnets timer, alle årets døgn. Sjåføren som sørger for at løken fra Kvelde er i Bergen mandag morgen, skiftarbeideren som sørger for at ertene blir ivaretatt i hektiske høstdøgn, alle de som ikke har egne talsmenn eller godt synlige jobber:

Takk for maten!