Gå til sidens hovedinnhold

Bestemor Tangaroa

Artikkelen er over 14 år gammel

Amerikanske Grandma Etta (83) har et intenst og kjærlig forhold til Tangaroa. Denne uken kom hun til Larvik for å hilse på Heyerdahls hjemby.

Den godt voksne turisten Henrietta Criagh hilser blidt og stråler energisk.

Hun er lykkelig over å være på norgesbesøk, og har lengtet etter synet av flåten. Sist hun så Tangaroa var da hun tok farvel med mannskapet i Peru, der ferden startet. Det var ikke tilfeldig at hun var til stede i Peru den dagen.

- Jeg har vært fan av Thor Heyerdahl i hele mitt liv. Det begynte med interessen for vikingskip i førsteklasse på skolen. Deretter gikk interessen over til flåter og Thor Heyerdahl, forteller Great Grandma Etta, som hun gjerne kalles.

I Peru hadde hun med seg oldebarnet Nicholas på 16 år for å hilse flåten lykke til på ferden, og ble hele Tangaroas bestemor.

Vel framme på Kronprinstomta betrakter hun Tangaroa-flåten med tårer i øynene. Hun bekjenner at avskjeden og øyeblikket i Peru var emosjonelt og sterkt. Den samme følelsen er tilbake. Anne Thorenfeldt har tatt hånd om det langveisfarende besøket, og gitt turisten en verdig omvisning i Larvik og besøk i Heyerdahl-huset. Og naturligvis et gjensyn med deler av mannskapet. Great Grandma Etta går kaptein Øyvin Lauten i møte, og gir ham en hjertelig «hug».

Paret finner tonen, og gjensynsgleden er varm.

- Hva slags sanger synger du egentlig der ute på havet? Spør Grandma Etta spontant og lattermildt.

- He, he, ja, det ble litt syning, svarer Lauten, og følger opp med en trall.

- Kan du denne, introduserer han og synger noen sterke strofer av helnorske «Over bakkar og berg ut med havet..».

Grandma Etta ler energisk.

- Dette er et høydepunkt i livet mitt, stråler den sjarmerende damen.

Det er «the spirit» hun er begeistret av.

- Jeg liker dette med unge mennesker som har drømmer, og som lever ut drømmene sine, fortsetter hun.

- Dagens ungdom har en altfor begrenset verden, foran dataskjermen. Barn og ungdom trenger å komme ut av døra og ut for å utforske, mener hun, og understreker fascinasjonen:

- Det er ikke så lett å gjøre dagens ungdom interessert i det som skjedde i 1947. Men Tangaro «is now».

- Jeg skulle virkelig vært på Tahiti, sier 83-åringen, som er lei for at hun ikke var der for å ta imot mannskapet ved ankomst.

- Men nå er jeg her, og det føles fantastisk.