Gå til sidens hovedinnhold

Higraff: Mannen og flåten

Artikkelen er over 15 år gammel

Tangaroa-flåtens ekspedisjonsleder bøyer seg ned, stryker ei hand over salte knuter, kjenner etter fukt i tykke balsastokker.

Det er bare mannen og farkosten. Så sier han med overbevisning: Denne flåten har sjel.

Torgeir Sæverud Higraff (34) har tatt toget til Thor Heyerdahls og Øyvin Lautens Larvik. Egentlig sitter han hjemme på Kjelsås i Oslo og skriver på boka om Tangaroa-ekspedisjonen. Med tusen sider notater fra flåteferden.

I vind og regn ligger flåten blant containere på Revet. For å komme innenfor bom-området kreves tillatelse, hjelm og følgeperson. Vi er heldige og møter en handlekraftig Herbjørn Kristiansen i Larvik Havnevesen.

Flåten ser liten ut, der den ligger ved siden av en høy kran. Seks menn har bebodd den på det store Stillehavet i til sammen tre måneder.

Torgeir Sæverud Higraffs gjensyn med flåten er stillferdig. Han bøyer deg, undersøker, går rundt og mumler gjenkjennende.

- Flåten er satt sammen av mange små deler som kommer fra flere forskjellige hender. Alle som har deltatt har virkelig lagt sjela si i arbeidet. Deres eneste motivasjon har vært det ene: Å bygge en flåte.

Han forteller om folkene på balsaplantasjen i den ytterste avkrok av Ecuador, til arbeiderne fra den trøstesløse slummen i Peru.

Bare en av knutene som holder flåten sammen, tok det en halv time å lage. Alle knutene måtte være helt perfekte.

- Da vi fikk flåten på havet og vi hørte den knirke og knake, skjønte vi at den hadde sjel. Så mye energi er brukt på samme gjenstand.

Ekspedisjonslederen har et sterkt blikk. Ansiktet er meislet temmelig regelmessig. Han skusler ikke med tiden. Budskapet er flåten.

- Vi følte oss temmelig bokstavelig som molekyler flytende i et stort univers. Stillehavet er så svært.

Torgeir er fra Sørreisa i Troms, like innenfor Senja. Han har jobbet som lærer og frilandjournalist før ekspedisjonen.

- Jeg kommer fra en bokfamilie, sier han og trekker opp en utgave av Nathional Geographic. En reportasje fra Polynesia på 70-tallet.

Et knippe forskere bygde en kano etter gamle tegninger og dro fra Hawaii til Tahiti.

- Før hadde folk på Tahiti tenkt på seg selv som franske. Kanoferden gjorde dem bevisste på sitt eget opphav og historie.

Torgeir Sæverud Higraff fant Latin-Amerikansk historie på Universitetet, men det ga ikke kunnskapen han var ute etter.

- Jeg måtte til Peru. Der fikk jeg den vanvittige stimuli jeg ikke fikk i Norge.

Vi aner likhetstrekk med flåtefareren før ham, Thor Heyerdahl. Også han ville mer enn studier hjemme kunne by på.

- Jeg fant en tegning i et bibliotek i Sevilla. Den viste en balsaflåte der en mann holdt i en senkekjøl. Den tegningen hadde ikke Thor Heyerdahl sett før Kon Tiki, som ikke hadde bevegelige kjøler.

Derfor mener han at Tangaroa er verdens beste flåte.

- Dette er eksperimentell arkeologi, som Heyerdahl banet veien for. Alle vil forsøke å få kontroll over naturkreftene. Før Heyerdahls flåteferd mente fagfolk at balsaflåter ikke kunne styres eller flyte. Det er å undervurdere folk før oss.

Vi har flyttet oss inn fra flåten og regnet. På kafé der disken bugner av fristelser. Men Torgeir ønsker en kopp svart kaffe. Han har spist niste på toget.

- Thor Heyerdahl har jo bare tenkt! At folk før oss greide å styre sine flåter, som vikingene styrte sine skip.

Han tenker seg om. Med nordnorsk direkthet kommer det:

- Det er nifst å tenke på at Heyerdahl satte seg på den flåten. Jeg hadde aldri gjort det. De var rett og slett pionerer.

Ekspedisjonssjefen anno 2006 skjønner hvorfor flåteferden ble sett på som et galmannsprosjekt i 1947. Heyerdahl hadde rett og slett dårlig styring på sin flåte.

- Jeg har tenkt på hvorfor han fikk med seg flere menn på den ferden. Jeg tror svaret er at de hadde opplevd annen verdenskrig. Det var jo virkelig galskap.

Sæverud Higraff skriver bok og trekker sammenligninger mellom motivasjonen i 1947 og i dag. Som Heyerdahl har hans motivasjon vært akademisk.

- I 1947 var de opptatt av krig og rasespørsmål. Thor Heyerdahl kunne jo selge en hodeskalle fra Fatuhiva for å finansiere en ekspedisjon. I dag er vi opptatt av sosiologi. Retten til å ha flere nasjonaliteter. Å finne et ikon på at verden kan bli ett folk.

Torgeir er ikke beskjeden på flåtens vegne. Han mener flåten kan være et sånt ikon. Urskipet som seiler uten å bry seg om hvor folkene kommer fra.

- Alle sjøfolk har i begynnelsen bygd flåter. Kon Tiki ga et kvantesprang med tanke på sjøveien. Vi fokuserer på selve farkosten. Tangaroa-ekspedisjonen har ikke brukt en kalori på hvor folk kommer fra.

Det sies at motstandere ikke ville møte Thor Heyerdahl for åpen scene. Han virket så sikker, og hadde en «forførende» aura. Torgeir Sæverud Higraff innehar noe av det samme. Han virker overbevisende.

- Vårt kvantesprang var at vi ikke brukte 101 dager på ferden, men 70.

Tangaroa har tre ganger så stor seilflate som Kon Tiki. Men ekspedisjonslederen følte han la hodet på blokka da de proklamerte at de skulle seile til Papete.

- Vi greide ikke bare det. Vi manøvrerte flåten til flere steder der vi hadde avtaler omtrent på klokkeslettet, sier han stolt.

Torgeir forteller om engstelsen Thor Heyerdahl beskriver i dagboka da Kon Tiki stadig fløt mot Galapagos. Gutta på Tangaroa følte noe av den samme engstelsen da tykke og beinharde senkekjøler begynte å knekke som fyrstikker.

- Vi var for høye på pære og undervurderte sjøkreftene. Det viste seg at vi ikke trengte så mye kjøl. Øyvin var inne på det. De elleve stokkene som utgjorde flåten fungerte som kjøler.

Når de seks sjøfarerne først hadde fått kontroll over farkosten, kunne de ta inn lærdom fra det Øyvin Lauten kalte «det store systemet».

- Vi burde egentlig ta patent på balsaflåten. Sett seks filosofer med skrivesperre på en flåte, og de kommer garantert tilbake med et klarere sinn og lyst til å fortelle. Ja, uansett hvem du putter på en flåte, vil få den opplevelsen.

Han virker så overbevist at vi må le. Vi ser for oss alle de rare sammensetningene av mennesketyper som skyves fra land på en flåte. Alle næringslivstoppene i dress og bærbare børsnoteringer. På jakt etter klarsyn.

Torgeir Sæverud Higraff har tydelig lyst til å fortelle. Og til å skrive.

Han kommer med et lite spark eller hint til Larvik:

- Hvorfor har ikke dere brukt Thor Heyerdahl? Til å få hit internasjonale forskere til seminar eller bokprosjekt? Det vil garantert skape ringvirkninger verden over. Plotte Larvik inn som Heyerdahls hjemby.