Gå til sidens hovedinnhold

Hyllet etter dramatisk finale

Artikkelen er over 15 år gammel

Det ble svært kritisk for Tangaroa under siste etappe til havnen i Papete. Like før de nådde havnen, veltet sjøen opp mellom stokkene og la kahytten med det elektroniske utstyret under vann. Omfanget av skadene var fortsatt ikke kartlagt ved midnattstider mandag.

Tangaroa ankom havnen i Papeete ett døgn etter planlagt ankomst. Flåten fikk hard medfart under siste etappe, da slepebåten holdt høyere fart enn det Tangaroa trivdes med.

Rundt 1.000 frammøtte hyllet likevel de skjeggete, brunbarkede og klissvåte sjøfarerne, som tydelig rørt over den storslagne mottakelsen kunne konstatere at ekspedisjonen alt i alt har vært svært vellykket! 93 dager etter at flåten la ut fra Callao i Peru kunne de gå i land på Tahiti i Fransk Polynesia - ekspedisjonens endelige mål!

Mottakelsen skulle etter programmet finne sted lørdag ettermiddag (norsk tid), men grunnet høy sjø kunne ikke taubåten dra ut i tide. Øya Raiatea ligger på vestsiden av Tahiti, og slep var derfor nødvendig for å trosse vind og strøm på tilbakeveien. På telefon søndag morgen kunne Øyvin Lauten melde om en tøff natt under slep - alle var klissvåte, og det var kaos på dekk. Men da Tangaroa stolt sèg inn i havna, eskortert av to taubåter og seilere i tradisjonelle utriggerkanoer, var nattens strabaser glemt.

Ekspedisjonsmedlemmene ble hyllet som store helter på tradisjonelt vis! Taktfaste trommer skapte stemning helt fra flåten viste seg i horisonten, og det var for anledningen laget en kunstig strand i havneområdet hvor selve ilandstigningen foregikk. På stranden ble de mottatt med et gammelt velkomst-rituale før de fikk blomsterkranser rundt halsen og ble ført gjennom menneskemengden fram til scenen, omgitt av et forrykende danseshow.

Hele mottakelsesområdet var overdådig pyntet med blomster og flettverk av palmeblader. På brygga stod ekspedisjonslederens kone Mona Sæverud Higraff og Olavs foreldre, Grethe og Thor Heyerdahl Jr., og det ble et følelsesladd gjensyn etter nærmere tre måneders venting. Til stede under mottakelsen var også representanter for franske og polynesiske myndigheter. Flyet med presidenten, Oscar Temaru, var forsinket, og han rakk bare så vidt å gratulere ekspedisjonsmedlemmene før seremonien var over.

Kulturministeren holdt velkomsttalen i presidentens sted. Ved scenen var det korsang, før det ble avholdt en religiøs seremoni. Deretter holdt de forskjellige representantene sine taler, bundet sammen av Georges Estall, borgermester på Raroia og president for Raroia Association, en forening som har vært arrangør og vertskap for ekspedisjonen under oppholdet her nede. Målet deres er å bygge opp et Kon-Tiki-museum på Raroia!

Det var en meget stolt Thor Heyerdahl Jr. som tok i mot sin yngste sønn i Papeete i dag. - Det er intet mindre enn en bragd det disse guttene har gjort, sier han. Ekspedisjonen har vært fantastisk godt planlagt og gjennomført, og jeg vet at min far ville ha gledet seg stort om han hadde fått oppleve dette.

Øyvin Lauten sier at det er vemodig, men også deilig å være framme. Han er fullstendig overveldet over velkomsten de har fått på øyene her, men nå gleder han seg til å treffe familien. Han har ikke mistet seilerlysten, men ønsker seg båt neste gang han skal på langtur - tømmerstokker blir litt uhåndterlige i lengden.

Seilingen innimellom Tuamoto-øyene har tydelig gjort spesielt intrykk, men det er en historie Øyvin selv skal få fortelle når han kommer tilbake til Larvik.

Tangaroa-ekspedisjonen hadde sin første landkjenning allerede 8.juli på Raroia, atollen der Kon-Tiki endte sin ferd i 1947. Da hadde Tangaroa seilt samme distanse nøyaktig en måned raskere enn Kon-Tiki, og med dette bevist sine forbedrede seilings- og manøvreringsegenskaper. På Raroia fikk de en gripende mottakelse hvor alle øyas innbyggere deltok, og de fikk med egne øyne se revet der Kon-Tiki ble kastet på land. Ferden videre mellom øyene i Tuamoto-gruppen ble en av de tøffeste utfordringene når det gjaldt manøvrering av flåten, for vind og strøm skiftet retning kontinuerlig, og man måtte til en hver tid ha klaring til land på begge sider i tilfelle av vinddreining.

Etter sterk oppfordring fra polynesiske krefter, seilte ekspedisjonen så forbi Tahiti og videre til øya Raiatea, det gamle kulturelle og religiøse senteret for Stillehavet, hvor de ankom 24.juli. Der var de sentrum for en fantastisk seremoni i den gamle tempelruinen Marae Taputapuatea, hvor mer enn 1.000 frammøtte dannet rammen rundt et fantastisk to timer langt rituelt program.

Etter 8.500 kilometer over Stillehavet på en balsaflåte og tre storslagne velkomstseremonier, er eventyret over for Tangaroa-mannskapet. Nå gjenstår jobben med å skaffe oversikt over skadene fra tauingen, samt de praktiske detaljene rundt hjemsending av flåte og utstyr. Vi som var så heldige å få overvære Tangaroa-ekspedisjonens ankomst til Polynesia har fått minner for livet. Det var virkelig en fantastisk opplevelse å se dem komme inn fra havet - en følelse av å være med på noe historisk. Skulle det være noe tidspunkt hvor det er bedre enn ellers å være norsk i Polynesia, må det være akkurat nå!