På søndag tennes det første lyset i adventsstaken i mange hjem. Advent, tiden før jul. En tid for tradisjoner, forventninger, stemning, følelser og minner.

Min farmor likte å skrive dikt, de fleste av dem bærer preg av tanker tilbake til hennes barndom. Hun mimret ofte tilbake i tid og delte refleksjoner og tanker om datid og nåtid. Jeg har lyst til å dele noen vers fra farmors juleminner, og noen tanker for julen.

Farmors juleminner!

Jeg minnes dager før jul

med mye vannbæring og vedkløyving i skjul

Mor som småsprang mellom kjøkken og fjøs

på glatte trebunner, hutret og frøs

Snart sto hun på låven og hakkelsmaskinen dro

så for hun på gjødsel dynga, hakket og slo

Baka brød og vaska klær

vi henta varer i all slags vær

Ja, jeg minnes som vi slepa og bar

og hanken på parafinstrippa seg langt inn i fingrene skar

Far som satte opp fuglenek på låvebru

da var det jul, jeg minnes det nu


Lille julaften minnes jeg så vel

da skulle vi bades når det ble kveld

Opp i trebalja, en etter en

jo, nå skulle en sannelig bli gullende ren

Så for vi opp trappa med rop og hvin

styrtet så på kammersdøra inn

Her sto det imot oss en forunderlig duft

en blanding av grønnsåpe og vinterluft

Sengene sto der så himmelhøye og fine

de hadde fått ny halm i madrassene sine

Det knitret i ovnen, vi følte så vel

at dette var kvelden før den store kveld

Juledagsmorgen, vi våknet med ett

da sto mor framfor senga med kaker på et brett

Hun fikk fyr i ovnen, snart det knitret og brant

og kakene – ja, de bare forsvant

Det var døler, havrekjeks, julekake og tyske skiver

det er så sant hvert ord jeg skriver

Og var det riktig surt og kaldt

da lå vi og lyttet til isen som smalt

Vi hørte far sine skritt over kjøkken og gang

separatoren som durte, og mor som sang


Jeg minnes min barndoms jul så vel

jeg husker mang en julekveld

Vi satt samlet rundt kjøkkenbord

søskenflokken – far og mor

Vi satt der under parafinlampens flakkende skinn

som lekte lett over blåmalte tømmervegger og vinduets gardin

Jeg husker krakken ved døra med vannbøttene på

og pyntehåndkle over servanten, med korsstingsstjerner i rød og blå

Vedkassa utved pipa var et syn å se

den var i hvertfall om jul full av ved

Og ved enden av bordet, kubbestolen gammel og fin

i den hadde far alltid plassen sin


Jeg minnes som det spraka i granaved

jeg husker eimen av stearinlys på juletre

Lukten av ny voksduk blandet seg lett

med duften av ribbe og lutefisk med fett

Så tok mor sin gamle slitte bibel frem

og leste om det lille barn i Betlehem

Vi ungene satt i forundring stor

og sang våre sanger om fred på jord

Når vi vel hadde spist og kjøkkenet var ryddig og pent å se

da skulle vi gå rundt juletre

Vi sang av hjertens lyst

og følte en underlig fred i våre bryst


Vi hadde ingen gaver under juletre

men vi gledet oss like mye for det

Det vanket god mat, øl og kaker

vi var ikke bortskjemte med søte saker

Vi hadde et hjem som var trygt og godt

og ei god helse hadde vi i vuggegave fått

Vi var ikke rike på gods eller gull

men gode minner har vi – boka full

Kan hende er de mer verdifulle å ha

for de kan ingen i fra oss ta ( Magnhild Strand )

Farmor ble født i 1928, hun tilhørte en generasjon som har gått gjennom enorme endringer og utviklinger i samfunnet. En bagasje med opplevelser og erfaringer fra krig og etterkrigstid fikk hun også med seg. Dette formet henne som menneske og preget hennes verdier og holdninger til livet. Farmor var ei jordnær, varm og nøktern dame. På forsiktig vis ytret hun stadig at hun var skeptisk til dagens måte å leve på, hun kalte det for sløsing og fråtsing. Hun hentydet til de materielle tingene.

Og kanskje har de materielle tingene fått litt stor plass også i vår julefeiring. Julepynten vi kjøper og bytter ut. Baksten og julematen som nytes, ikke bare juledagene, men gjerne hele desember og muligens november. Kalendergaver, gaver i julestrømpa og ikke minst julegavene som vi bruker massevis av penger på. Julehandelen i 2020 slo alle rekorder, tall viste at vi nordmenn julehandlet for 124 milliarder kroner. I år er det forventet en liten nedgang, og beløpet er justert til 118 milliarder kroner. NHO anslår altså at hver av oss i snitt vil bruke 11 535 kroner på julehandelen i år.

Men gjør de materielle godene oss lykkelige?

Forskning viser at materielle goder i beste fall kan gi kortvarig lykke. I verste fall gir jakten på stadig nye ting en misfornøydhet med det som er. Det som ser ut til å være den viktigste faktoren for å kjenne på lykke, er sosiale relasjoner med god kvalitet. Tid sammen med familie og venner, mennesker vi er glad i.

Når jeg leser farmors juleminner, er det klart og tydelig at det ikke var de materielle godene som var avgjørende for å skape de gode minnene. Det var stemningen, tradisjonene, spenningen, luktene, gleden over å ha tid til å være sammen og til å tre ut av “hverdagslivet” i et kort øyeblikk.

Så, hva slags juleminner ønsker du å skape? Med ønske om en gledelig, raus og nøktern førjulstid for liten og stor!