Gå til sidens hovedinnhold

Frydes over skaperverket

Artikkelen er over 5 år gammel

– Jeg trives med å gå tur i skog og mark. Jeg er opptatt av naturen og dens spennende mangfold – og frydes over skaperverket.

Asle Zimmermann setter pris på små og store naturopplevelser. Og han deler dem gjerne med andre – ofte også fra prekestolen. For Zimmermann ser naturopplevelsene i lys av det å ære og prise Skaperen. I dag fyller sognepresten i Tanum og Kjose 60 år.

Fra indre Vestfold

Da Zimmermann tiltrådte prestegjerningen i Brunlanes i 2007, kom han tilbake til hjemfylket. Han er nemlig født og oppvokst i indre Vestfold, nærmere bestemt i Hof.

– Min far var lærer og bonde og forpaktet prestegården i Hof fram til jeg var ti år. Da kjøpte han et småbruk på Vassås, som også ligger i Hof, og hvor jeg fortsatt har et hus, forteller han.

Barndommens impulser

– Oppveksten på en prestegård fikk kanskje betydning for ditt senere yrkesvalg?

– Det var nok flere ting som spilte inn.

Jeg vokste opp i et kristent hjem i et bygdesamfunn med nærhet til kirken. På prestegården fikk vi også nærhet til prestens liv og virke, men også til det å drive gård med dyr og alt hva det innebærer av arbeid og innsats både for barn og voksne. Hva som ble avgjørende for at jeg fikk kallet til å bli prest er vanskelig å si, men det er vel slik for oss alle at det vi får med oss fra barndomshjemmet er en sterk impuls for de valgene vi gjør senere i livet, sier Asle Zimmermann.

Misjonsselskapet

Etter teologistudiene ble 60-årsjubilanten ordinert til prest i 1983 og hadde sin første tjeneste som feltprest i Stavern.

– Jeg husker jeg tok en joggetur i distriktet og kom til en kirke ute på landet som jeg ble betatt av. Det må ha vært Tanum, sier han.

I stedet for prestejobb, valgte Zimmermann først jobb i Det Norske Misjonsselskap i Oppland. I over fire år var han nærmest omfarende predikant og forkynner i misjonsforeninger, men tok også oppgaver som vikarprest i distriktet.

– Arbeidet i Misjonsselskapet ga meg mye. Ikke minst ga det meg forståelsen av kirken som et verdensfellesskap, en kraft som forener fattig og rik, nord og sør – noe som gir håp i en tid da vi her i Vesten tidvis ser tendenser til mer sekularisering og mindre engasjement rundt kirkens aktiviteter.

Sogneprest i Ofoten

I 1988 satte han og kona Karen-Signe kursen nordover – til sogneprestjobben i Ofoten.

– Der ble vi værende i ni år. Det var en flott tid. Vi fikk våre tre barn mens vi var der og vi ble også sterkt knyttet både til folket og landsdelen. Jeg må medgi at vi nok fra tid til annen savner Ofoten, men heldigvis har vi fortsatt kontakt med venner der oppe, sier han.

Fra Ofoten gikk ferden i 1997 helt sørøst i Norge, til Aremark i Østfold, hvor han var fram til han ble prest i Brunlanes i 2007.

– Vi ble svært godt mottatt og trives godt her, erklærer han.

Nærhet til mennesker

Prestens oppgaver er mange og varierte – og tidvis emosjonelt krevende. Foruten det å forkynne Guds ord, bringer det ham også i kontakt med mennesker i alle slags livssituasjoner. Yrkesvalget har imidlertid 60-årsjubilanten aldri angret på.

– Jeg føler jeg er der jeg skal være. Som prest får jeg nærhet til mennesker i både glede og sorg. Forhåpentlig har jeg evnen til å lytte, til å være nær, vise empati og respekt for alle mennesker. Jeg føler meg ydmyk hver gang jeg for eksempel går fra en sorgsamtale hvor mennesker har åpnet seg og gitt meg sitt liv, sier han.

Botanikk-interessert

Zimmermann har valgt å bo på tradisjonsrike Tanum prestegård, hvor historien sitter i veggene. Her får han også rikelig anledning til å dyrke interessen for hagestell og til å «avreagere» med vedhogst.

– Jeg pusler litt med en liten kjøkkenhage. Når jeg skal slappe av, trekker jeg utendørs, tar gjerne en tur i skog og mark.

Botanikk er en kjær hobby, så hvis noen skulle observere meg mens jeg går med bøyet hode og blikket mot marken, er det fordi jeg er på utkikk etter spesielle blomster og planter.

Jeg fryder meg når jeg en gang iblant finner en «godbit» i planteriket. Nylig fant jeg en strandflatbelg på Mølen og det var en opplevelse for en «skaubonde» som meg. Der har jeg også funnet et lite krater med skogvikke, forteller han.

Vinterstid spenner han gjerne på seg skiene.

– Jeg må få skryte av folkene i LOT og andre som sørger for å preparere og vedlikeholde skiløypene og turstiene i distriktet sommer som vinter. De gjør en kjempejobb!

– Hvordan skal du feire 60-årsdagen?

– Det blir beskjedent. Sist søndag overrasket menigheten i Kjose med kake. Kommende søndag blir det kirkekaffe på Tanum, og i juli blir det feiring med familien. Foruten tre barn, har vi fire barnebarn og enda flere på vei – det er alltid stor stas å være sammen med dem.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.