Gå til sidens hovedinnhold

Thale (23): – Å slutte på skolen er kanskje noe av det smarteste jeg har gjort

Hva skjer hvis du valgte feil linje på videregående, og alle sier at du bare må fortsette? Eller at du ikke søkte på videregående i det hele tatt?

– Jeg begynte på en linje jeg hatet. Jeg fant meg ikke til rette i klassen, i tillegg til at det var lang reisevei. Det gjorde mye med trivselen. Å slutte på skolen er kanskje noe av det smarteste jeg har gjort, sier Thale Sølversen-Lunde Kjeldsen (23).

Hun smiler nå, selv om hun var gjennom en tøff periode preget av usikkerhet, samvittighet og et press utenfra om at det er viktig å fullføre skolen.

– Det var jo ikke veldig populært å droppe ut hos noen som helst, innrømmer hun.

LES OGSÅ: Vera ble overrasket av kollegene: – Jeg begynner nesten å grine, jeg!

Nikolas sluttet to ganger

Vi møter henne sammen med Nikolas M. Sandven (22), som også droppet ut av videregående skole. Begge havnet hos Oppfølgingstjenesten (OT) og har mye positivt å si om de hjelpen de har fått for å få livet tilbake på rett spor.

Det er nemlig slik Thale beskriver det, OT ga henne livet tilbake.

Nikolas hadde også den samme opplevelsen:

– Jeg var rett og slett ikke på rett linje, og sluttet. Jeg har gått på skole etter OT igjen, og da droppa jeg ut en gang til. OT tok meg fortsatt imot, sier Nikolas.

Verken Thale eller Nikolas visste at OT eksisterte før de kom i kontakt med tjenesten.

Les også

Even (26): – Noen ganger kommer beskjeden søndag kveld og jeg må bare hive meg rundt

Får motivasjonen tilbake

– Fraværsgrensa finnes ikke på OT, noe som gjør at jeg får motivasjonen min tilbake. Jeg kan også jobbe hardere når jeg ikke må bekymre meg for fraværsgrensa, sier Omar Liban (20).

I tillegg til å få god hjelp, forteller han også om vennskapene og samholdet som etableres.

– Jeg kjenner de fleste her, og henger med noen på fritiden også. Det er her alle møtes for å snakke sammen og bli kjent med hverandre. Det er en type taushetsplikt mellom oss. Hvis noe personlig blir sagt så forventer vi at det ikke blir sagt videre.

Avdelingsleder Bård Haga ved Oppfølgingstjeneste i Larvik peker også på at man ikke blir målt hele tiden hos OT. Det er et sted hvor man kan være seg selv og møte andre som er i samme situasjon.

Det er ingen skam å droppe ut

Mange av ungdommene som havner hos OT har de samme erfaringene. De tør egentlig ikke å snakke om at de vil droppe ut, og føler seg flaue over det.

– Det er ingen skam i å droppe ut av VGS, og det er heller ingen skam å ta kontakt med OT. Å ta kontakt er det absolutt beste du kan gjøre hvis du dropper ut. De tok meg imot med åpne armer, og jeg ville aldri vært foruten, sier Thale.

Hun mener et er flere fordeler ved å ta kontakt med OT.

– Du kan fylle det året du var borte fra skole med OT på CV-en din. Da kan arbeidsgivere se at du gjorde noe på det året.

– Blir man ringt av OT og er i tvil, si ja og prøv, avslutter Nikolas med.

Omvei, ikke stopp

Oppfølgingstjenesten arbeider med ungdommer som enten har avbrutt opplæringen, ikke har søkt videregående opplæring, ikke har tatt imot tildelt elev- eller læreplass eller ikke er i arbeid.

– Oppfølgingstjenesten er en annen vei til målet, en omvei eller en liten pit-stop. Resultatet av arbeidet hos oss er at ungdom skal forhåpentligvis få fullført og bestått skolen, sier rådgiver på oppfølgingstjenesten Larvik, Marie Andreassen Rotmo.

Opplæringsloven pålegger alle fylkeskommuner i landet å ha en oppfølgingstjeneste. Tilbudene kan likevel være ganske så forskjellige, men et tilbud skal være der – et aktivitetstilbud. Hvert kontor presenterer mulighetene, og så kan ungdommen velge selv hva de vil være med på.

Les også

Med en kassegitar på et hotellrom laget Marcel (19) og Torbjørn (18) en personlig låt. Mange unge vil kjenne seg igjen.

Tilpasser etter behov

På mandager og tirsdager samles det til en sosial gruppe i Larvik. Dette skal være et lavterskeltilbud for dem som trenger å «backes» på det sosiale, det å komme i gang og å stå opp på morgenen.

– Det er mye fokus på det å ha det ålreit sammen, være sammen, spise sammen og gjøre ting sammen. Vi har nyheter, trening, og praktisk arbeid. Vi gjør litt forskjellige ting på kjøkkenet, får varm lunsj, er på verkstedet og bygger ting. Det sosiale og det å bli kjent med andre mennesker er viktig, forteller rådgiveren.

På onsdager og torsdager kommer lærer Eva Kittelsen. Da får man muligheten til å ta fag, ved å melde seg opp som privatist. Man kan også komme hit hvis man ikke har fått lærlingplass. Dette er det en del elever som gjør.

– Det er det ganske mange som gjør, de plukker en del fag her, også blir det litt lettere når de kommer tilbake til vgs. Da kan man ha noen pauser i timeplanen. Noen gjør det i et halvt år, noen gjør det i ett helt år, og noen gjør det i 2 år og 3 år. Det er alt etter hva som er målet og planen til hver enkelt, understreker Andreassen Rotmo.

Fredager er satt av det til mange ungdommer og også andre arbeidsledige, synes er vanskelig. Da lærer ungdommene å skrive CV, takle jobbintervjuer og om hvordan arbeidslivet er. et er også mulig å teste ut ulike yrker og besøke arbeidsplasser i Larvik.

– Vi prøver å få ungdommene inn i en aktivitet, slik at de kan fylle uka med noe nyttig og fornuftig. Ukene blir skreddersydd etter hver enkelt ungdom og deres behov, fastslår Bård Haga og Marie Andreassen Rotmo.

PS! Elwyn Bjerkan Mathiesen og Thea Emilie Ryeng er elever ved Thor Heyerdahl videregående skole, og har etter avtale med ØP jobbet med denne saken (Red.anm.).

Les også

Svært få jenter studerer det samme som Marit (21): – Folk ble ofte sjokkert da jeg sa det

Kommentarer til denne saken