«Til dere som driver spisesteder. Ta nå på dere dette munnbindet da, så kanskje flere gjester våger seg inn hos dere»

Oslo 20201113. 
Skilt med oppfordring om å bruke munnbind i Oslo. 
Foto: Jil Yngland / NTB

Oslo 20201113. Skilt med oppfordring om å bruke munnbind i Oslo. Foto: Jil Yngland / NTB Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kan vi nå få på munnbind på dem som driver spisesteder og takeaway også, nå da, kanskje?

Endelig kom påbud i Larvik om munnbindbruk på offentlig sted. Ordfører uttaler i ØP i den anledning også dette: «det er naturlig at påbudet gjelder personale i offentlige arenaer.»

Mange i befolkningen har frivillig fulgt oppfordringen om munnbind på offentlig sted en god stund allerede. Imidlertid har jeg lenge reagert på at de som håndterer mat som andre skal innta ikke bruker munnbind.

Jeg er blant dem som må ta ekstra helsehensyn. I min verden er «alle andre løse kanoner». Det setter en god del begrensninger for meg, en slags evigvarende selvpålagt karantene.

Jeg synes det er hyggelig å gå på kafé iblant. Det er lenge siden nå. Sist var en kald dag i slutten av november da jeg stakk innom et sted for å ta en kaffe. Da hadde jeg ikke vært på kafé siden september. Etter regjeringens innstramninger 5. november var jeg overbevist om at de som betjente kunder uten videre brukte munnbind. Så da våget jeg meg altså inn på en kafé, og ble ganske paff da jeg oppdaget at, nei her brukte ingen av ungjentene bak disken munnbind, og nei her fantes ikke noe skjema for smittesporing.

Etter å ha fått min kaffe og tenkt litt, spurte jeg betjeningen om hvorfor det var slik. Svaret var at, nei det var valgfritt og at ingen av de andre spisestedene i området gjorde det heller, så da valgte de ikke å gjøre det. Det var jo også valgfritt for meg å gå inn og bestille en kaffe. Jeg angret meg etterpå, kunne jo snudd i døra. I noen dager var jeg ekstra forsiktig, men fikk heldigvis ingen symptomer på noe som helst og pustet lettet ut.

Kort tid etter denne hendelsen hadde jeg frisørtime. Jeg mintes at jeg gangen før fikk frisørens pust i meg og tenkte «håper hun er frisk». Denne gangen ga jeg beskjed om at jeg ville at vi begge brukte munnbind. Hun sa at hun syntes det var vanskelig å puste, men gjorde det. Det var første gang noen hadde forlangt det. Jeg tenker at det var helt unødvendig å fortelle meg dette. Sms-en om timen sa at kunden kan be om at frisøren bruker munnbind. Punktum.

Når jeg utover i desember har passert frisørsalonger registrerer jeg at munnbind brukes over alt. Hva er greia, egentlig? Min tannlege har i alle år brukt munnbind når han står lent over meg. Han har aldri sagt noe om at det er ugreit. Virkelig på sin plass med påbud om munnbind for dem som driver en form for behandling.

Men serveringsstedene, altså. Jeg går forbi og titter inn. Der står de uten munnbind bak disken og det jeg ser av kjøkken ... Jeg går forbi ... Men nå? Kanskje skal jeg på kafé igjen?

Til dere som driver spisesteder: Ta nå på dere dette munnbindet, da, så kanskje flere gjester våger seg inn hos dere. Dere klager over skjenkestopp og dårlig kundegrunnlag. Jeg kjører gjerne bil til en restaurant, bestiller noe godt og en god alkoholfri vin og kjører hjem igjen, jeg altså, hvis jeg opplever det som trygt! Fint å se noen andre enn veggene hjemme!

Dråpesmitte. Det er det vi skal hindre. At smitte i utånding når fram til en annens innånding. Det kan da ikke være så vanskelig å begripe hvordan man gjør det. Det enkleste heter munnbind. Det gir riktignok ikke 100 prosent effekt for Hvermannsen, men sammen med avstand, håndhygiene og alt det der, så gir dette et godt utgangspunkt for å hindre/beskytte.

Skjerpings, folkens!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken