.

Nå som samfunnet er normalisert er det godt å slippe å holde avstand og kunne gi klem og håndtrykk. Men det er ting jeg ønsker vi kan ta med oss fra pandemien. Folk hadde mer tid til å prate med hverandre.

Når man ikke kunne gå på alle disse aktivitetene man har det så travelt med fikk man tid til enkelt mennesker. Naboer pratet med hverandre mens de gjorde arbeid hjemme, de hadde ikke hastverk. Man pratet til hverandre i stedet for å gå på aktiviteter, da begynte enkelt mennesker å bety noe. Barnefamiliene gikk tur med barna og møttes ute i det frie, folk som møttes i det frie satte seg ned på benker å pratet. Man stoppet opp og kjente etter hvordan man egentlig hadde det og tenkte over livet. Man rastet og ikke hastet. Foreldre samarbeidet om hvilke barn som skulle re sammen. Man chattet mer, folk som hadde ferie var hjemme å pratet med hverandre. Dette trengte vi, om dette var 1 unntakstilstand siden krigen var det på tide. Den karusellen dere er på trengte å stanses, ja noen ble mer ensomme men for andre ble det bedre. Håper vi har lært av dette og kan ta dette med oss. Være mer opptatt av å prate med enkelt personer enn å arrangere aktiviteter.

Tenke mer på å inkludere dem som er utenfor for disse aktivitetene passer ikke for alle. Aktiviteter er det nok av i samfunnet, vi trenger samhold. Er så trist med den karusellen folk flest er på, full jobb, så sosial samling noen kvelder, trening andre kvelder, shopping Lørdag, andre aktiviteter søndag og har man ferie skal man bort for man må oppleve noe hele tiden. Mange ensomme mennesker tar sitt liv og særlig blant eldre som ikke kommer seg ut. Mye av disse aktivitetene handler om selv realisering, jeg vil oppleve, jeg vil oppleve. Selv trives jeg best sammen med pensjonister for de har god tid og stresser ikke, er så herlig å se folk som sitter på verandaen og sover og nyter livet. Denne karusellen deres er som et hamsterhjul som går fortere og fortere helt til dere detter av. Når jeg var liten gikk flere av mødrene hjemme med barna og pratet med hverandre og ble kjent, slik at skulle barna på noe kjørte de sammen, dette skaper trygghet. Naboer hang over gjerdet til hverandre og man pratet om lokal nyheter.

Denne kulturen vil jeg ha tilbake men det koster, da kanskje man må kutte ned på aktivitetene, da kan man ikke gå på organiserte aktiviteter hver kveld, da kanskje du må droppe treningen noen dager i uken, kanskje du må holde deg hjemme noen dager av ferien. Er du villig til det for å få et mer inkluderende samfunn? Det viktigste er ikke å være aktiv, men å være inkluderende. Om du kjenner deg ensom i julen fordi du har blitt alene så besøk, eller inviter noen som også er ensom i stedet for å spandere en dyr tur på deg selv. Om du kjeder deg i ferien så tilby deg å klippe plenen for hun gamle damen borti gata. Og har du det vondt i helgen fordi du mistet ektefellen, så gå til en eller ei i samme situasjon. Trenger du å bruke kroppen så tilby deg å kappe ved for noen som ikke kan det i stedet for å fly på treningssenteret. Er du villig til å droppe noe av selv realiseringen for å få tilbake nærheten i samfunnet, tenk over dette.