«Tre dager i uka kommer Tøri til Huset for å lage varm lunsj til brukere og personal. Dette gjør hun på frivillig basis. Hun tar med brukerne på kjøkkenet slik vi ønsker at det skal kunne være når de ønsker å bidra. En kjempeviktig ressurs som vi faktisk er avhengig av. Hun fortjener en oppmerksomhet,» lyder nominasjonen til Tøri.
At hun fortjener en oppmerksomhet er vi i ØP helt enige i. Når vi ringer henne for å fortelle at navnet hennes har dukket opp, kommer responsen umiddelbart:
– Å, har det det? Nei, så flott, sier Tøri med tydelig sørlandsdialekt.
Passende nok står Tøri på Huset mens vi prater med henne, og hun har blitt ferdig med dagens lunsj.
– I dag var det taco. Det er jo tacofredag, forteller Tøri.
– Er taco fast innslag på fredager?
– Nei da, det er ikke det, men de er veldig glade i det, ler hun, og fortsetter:
– Brukerne her har skrevet en liste over det de liker og sånt. Jeg har vært gjennom lista, og prøver å gjøre det så variert som mulig. Det skal jo bli litt sunt, tidligere har det vært mye pølser.
Liv Sissel er altmuligkvinnen fra Kvelde: – Jeg har blitt stilt spørsmålet: Gjør du alt dette gratis?
Sitter ikke i ro
– Hva er motivasjonen din til å bidra i Huset?
– Jeg er uføretrygdet på grunn av kreft, men er frisk nok til å jobbe. Men i min alder får du ikke så lett en ny, betalt jobb. Så jeg jobber ikke, får trygd og har tid til overs – og liker å bidra, forteller Tøri.
Det er rundt 8 år siden Tøri fikk den livsendrende beskjeden om at hun hadde kreft.
– Etter hvert fikk jeg beskjed om at legene ikke kunne gjøre mer. Da trodde jeg at jeg skulle dø. Men her er jeg ennå. Jeg lever med kreften, og har det fint i dag, så jeg sitter ikke i ro, sier Tøri, fortsatt i den samme, blide tonen.
Knut Erik (65) hedres for sitt frivillige arbeid: – Når jeg kjenner at jeg har gjort en god innsats, er det alltid verdt det
Flyttet fra Oslo til Larvik
Den observante ØP-leser vil kanskje dra kjensel på navnet Tøri Johansen. I september skrev vi om Anki Strøm og Jo Inge Frøytlog som flyttet til Larvik fra Oslo, og svigermoren som flyttet etter – som var Tøri.
– Vi var bestemt på å kjøpe generasjonsbolig, men slik ble det ikke, sa Anki den gang.
Hun kunne mer enn gjerne hadde bodd under samme tak som svigermoren, men heldigvis dukket det opp en leilighet et steinkast unna huset deres til salgs, og der bor Tøri nå.
– Jeg flyttet hit fra Oslo – jeg følger barnebarnet mitt, nemlig, ler Tøri, og fortsetter:
– Da sto det i avisen om oss, som nyinnflyttere til Larvik. Da sto det at hvis noen hadde bruk for meg, måtte de si ifra.
Etter oppslaget fikk Tøri tips om Huset, og hun tok turen dit – og startet med det samme. Det ligger nemlig latent for henne å drive med frivillighet, tidligere har hun jobbet frivillig for både Blåkors og Kirkens SOS.
– Jeg liker å kunne være til nytte, sier 62-åringen.