«Tre dager i uka kommer Tøri til Huset for å lage varm lunsj til brukere og personal. Dette gjør hun på frivillig basis. Hun tar med brukerne på kjøkkenet slik vi ønsker at det skal kunne være når de ønsker å bidra. En kjempeviktig ressurs som vi faktisk er avhengig av. Hun fortjener en oppmerksomhet,» lyder nominasjonen til Tøri.

At hun fortjener en oppmerksomhet er vi i ØP helt enige i. Når vi ringer henne for å fortelle at navnet hennes har dukket opp, kommer responsen umiddelbart:

– Å, har det det? Nei, så flott, sier Tøri med tydelig sørlandsdialekt.

Passende nok står Tøri på Huset mens vi prater med henne, og hun har blitt ferdig med dagens lunsj.

– I dag var det taco. Det er jo tacofredag, forteller Tøri.

– Er taco fast innslag på fredager?

– Nei da, det er ikke det, men de er veldig glade i det, ler hun, og fortsetter:

– Brukerne her har skrevet en liste over det de liker og sånt. Jeg har vært gjennom lista, og prøver å gjøre det så variert som mulig. Det skal jo bli litt sunt, tidligere har det vært mye pølser.

Sitter ikke i ro

– Hva er motivasjonen din til å bidra i Huset?

– Jeg er uføretrygdet på grunn av kreft, men er frisk nok til å jobbe. Men i min alder får du ikke så lett en ny, betalt jobb. Så jeg jobber ikke, får trygd og har tid til overs – og liker å bidra, forteller Tøri.

Det er rundt 8 år siden Tøri fikk den livsendrende beskjeden om at hun hadde kreft.

– Etter hvert fikk jeg beskjed om at legene ikke kunne gjøre mer. Da trodde jeg at jeg skulle dø. Men her er jeg ennå. Jeg lever med kreften, og har det fint i dag, så jeg sitter ikke i ro, sier Tøri, fortsatt i den samme, blide tonen.

Flyttet fra Oslo til Larvik

Den observante ØP-leser vil kanskje dra kjensel på navnet Tøri Johansen. I september skrev vi om Anki Strøm og Jo Inge Frøytlog som flyttet til Larvik fra Oslo, og svigermoren som flyttet etter – som var Tøri.

– Vi var bestemt på å kjøpe generasjonsbolig, men slik ble det ikke, sa Anki den gang.

Hun kunne mer enn gjerne hadde bodd under samme tak som svigermoren, men heldigvis dukket det opp en leilighet et steinkast unna huset deres til salgs, og der bor Tøri nå.

– Jeg flyttet hit fra Oslo – jeg følger barnebarnet mitt, nemlig, ler Tøri, og fortsetter:

– Da sto det i avisen om oss, som nyinnflyttere til Larvik. Da sto det at hvis noen hadde bruk for meg, måtte de si ifra.

Etter oppslaget fikk Tøri tips om Huset, og hun tok turen dit – og startet med det samme. Det ligger nemlig latent for henne å drive med frivillighet, tidligere har hun jobbet frivillig for både Blåkors og Kirkens SOS.

– Jeg liker å kunne være til nytte, sier 62-åringen.

Her kan du lese alle sakene i ØPs julekalender

Larvik kommune har mange flotte ildsjeler, som står på litt ekstra for lokalsamfunnet sitt.

Disse vil ØP hedre! Hver dag i desember fram til julaften vil ØP reise rundt i Larvik for å gi en hyggelig julehilsen til de 24 utvalgte.

Alle ildsjelene vil bli presentert på vår Instagram-profil, @ostlandsposten. Følg oss gjerne for å få med deg alle!

Her får du full oversikt over artiklene:

1. DESEMBER: Cathrine fikk en ekstra hyggelig start på desember

2. DESEMBER: – Å være livsgledeansvarlig er utrolig fint

3. DESEMBER: – Jeg føler meg veldig heldig

4. DESEMBER: Hun brenner for å hjelpe sårbar ungdom: – Det er fort gjort å havne i utenforskap eller rus

5. DESEMBER: Dette har Bjørg gjort i 31 år: – Ungene sier at jeg må gå på kurs for å lære å si nei

6. DESEMBER: To dager hver uke setter Tom Egil av for å tilretteleggge for andre: – Jeg begynte med dette for ti års tid siden

7. DESEMBER: Astrid har strikket flere tusen plagg: – Hun har et stort hjerte for barn som fryser

8. DESEMBER: Kenneth vier hele sitt hjerte til dette: – Jeg tenkte hvis jeg klarte å komme meg på beina igjen, så skulle ingen andre føle seg så alene som det jeg gjorde

9. DESEMBER: Den nye jobben forandret alt: – Jeg er ikke laga sånn at når det er full trøkk går jeg hjem klokka 16.00

10. DESEMBER: Birgit (42) oppfordrer flere til å komme seg ut: – Det skal ikke så mye til før det gir stor glede

11. DESEMBER: For Lone betyr frivilligheten ekstra mye: – Det er litt som en familie nummer to

12. DESEMBER: Monica har viet livet sitt til å hjelpe sårbare familier: – Ikke minst så er hun ei knakende bra dame!

13. DESEMBER: Stig Rune har stått på brettet så lenge han kan huske: – Jeg holdt på med det før det ble lov i Norge

14. DESEMBER: Even hedres for å ha skapt et aktivitetstilbud alle kan være stolte av: – Det er mange som skal ha æren

15. DESEMBER: Liv Sissel er altmuligkvinnen fra Kvelde: – Jeg har blitt stilt spørsmålet: Gjør du alt dette gratis?

16. DESEMBER: Knut Erik (65) hedres for sitt frivillige arbeid: – Når jeg kjenner at jeg har gjort en god innsats, er det alltid verdt det

17. DESEMBER: Tøri setter av tre dager i uka til frivillig arbeid: – Jeg er uføretrygda på grunn av kreft, men er frisk nok til å jobbe

18. DESEMBER: Kristina (42) flyttet fra Bahamas til Tjølling: – Vi dro til Norge på bryllupsreise, og jeg elsket det

19. DESEMBER: Carina (38) søkte etter reserve-besteforeldre: – Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem

20. DESEMBER: Jens Peter kalles «far» av mange av sine elever: – Det er veldig hyggelig

21. DESEMBER: Geir lånte Peppes' stekeovn for å lage figurer til borettslaget: – Det jeg gjør er småting

22. DESEMBER: Odd Thore kalles «verdens beste nabo»: – Forbipasserende ler av oss

23. DESEMBER: Står opp grytidlig for å hjelpe andre familier: – Det er så lite som skal til

24. DESEMBER: Torunn fikk uventet overraskelse av svigerdatteren: – Ble rørt, jeg