Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Trenger vi en regional plan for byggeforbud langs kysten og langt inn på land?
Nylig la fylkesutvalget i Vestfold og Telemark fylkeskommune planprogrammet for en ny Kystsoneplan ut på offentlig høring.
Normalt så er slike planprogram helt greie å legge ut på høring. Det er det i dette tilfelle ikke. På land tar planprogrammet utgangspunkt i det planområdet som følger av Regional plan for kystsonen i Vestfold (2014) og Planprogram Kystsoneplan for Telemark (2017). Dette geografiske området innebærer at kystsoneplanen vil omfatte landarealer som inngår i kystlandskapet.
Hva betyr dette planområdet i praksis kan du spørre. Svaret er at de landområdene som omfattes av denne planleggingen er alt du ser fra vannet, pluss litt til. Har det noe å si kan du spørre? Da må vi gå til intensjonen med planen. Intensjonen med planen er å opprettholde og forbedre allmennhetens tilgang til kysten og ivareta de nasjonale hensynene som omfatter natur, landskap, friluftsliv og kulturmiljø på en bedre måte.
Er det OK at nesten alt areal sør for E18 i i Larvik blir «vernet»? Er det OK at all utvikling skal dreie seg om å bedre tilgangen til for allmennheten? Svaret er ja. Nylig behandlet fylkeskommunen en rekke innsigelser i Larvik kommune mot deres forslag til kommuneplan. Alle dreide seg om at kommunen ønsket å planlegge fortetting bak 100 meter grensen mot sjø. Resultat etter politisk behandling av Ap Sp & Co i fylkeskommunen? Innsigelse med begrunnelse «områdets tålegrense er nådd» Dette uten å vite hva planeiere ville foreslå i en fremtidig reguleringsplan. Kommunen sa JA, fylkeskommunen sa NEI.
For øvrig er det slik at det bare er grunnlag for innsigelse når nasjonalt eller regionalt viktige interesser er truet. Områdets tålegrense er ikke en slik begrunnelse, det er et overgrep mot de lokale folkevalgte i Larvik!
Helt fraværende i forslaget til planprogram som er vedtatt av politikerne fra Ap, Sp, SV, og Miljøpartiet er behov for at sjønært næringsliv og den fastboende kystbefolkningen får et regionalt planverk som sikrer bosetting og næringsgrunnlag. Jeg og Fremskrittspartiet mener at det i tråd med plan- og bygningsloven er de lokale kommunepolitikerne som må sette retning for utvikling av arealer i sin kommune, og ikke fylkespolitikere som ikke bor i kommunen.
Fylkespolitikere og fylkesbyråkrati som i neste runde vil bruke kystsoneplanen til å fremme innsigelser mot kommunenes arealpolitikk.
Vestfold og Telemark FrP stiller seg spørrende til om det er et reelt behov for en slik regional plan. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2021) gir kommunene klare retningslinjer som spesielt stats forvalteren aktivt følger opp i forhold til p-bl. § 1–8 og § 19.2, slik at ytterligere fylkeskommunale planer og bestemmelser ansees som totalt unødvendige.
Skal man lage en slik plan må en geografisk avgrensing av planområdet følge 100 metersbeltet. Det er kommunen som er den primære arealmyndighet som selv gjennom egne arealpolitiske mål fastsetter bruk og vern av sjønære arealer bak 100 meters grensen. Kommunene bør si nei til innblanding fra fylkeskommunen og fremtidige innsigelser med ny kystsoneplan!