Gå til sidens hovedinnhold

Gjør gull av gråstein

Artikkelen er over 6 år gammel

På fire år har eierne av Lundhs AS tatt ut en kvart milliard kroner i utbytte.

Samtidig er de ansatte på lønnstoppen i Larvik.

– Larvikitt er en av verdens viktigste merkevarer innen naturstein, og har gått sin arkitektoniske seiersgang jorden rundt siden 1880-årene.

Det sier Tom Heldal, avdelingsdirektør ved Norges geologiske undersøkelser (NGU) i Trondheim.

– Larvikitten ligger helt i toppsjiktet, sammen med blant annet marmor fra Carrara og Hellas, opplyser han.

I fjor ble det totalt omsatt larvikitt for 771 millioner kroner.

– Steinen er den klart økonomisk viktigste i Norge. I lokalsamfunnet bidrar den med arbeidsplasser og verdiskaping, og markerer Larvik som et steinindustriområde, sier Heldal.


Steinindustrien i Larvik kommune har en lang historie. Mange små selskaper har vært involvert, nå er det tre store tilbake. Lundhs AS er det klart største og det eneste norskeide.

Selskapet eies med en halvpart hver av Mille-Marie Treschow og Lundh-familien. Treschow er styreleder og Thor-Anders Lundh Håkestad er administrerende direktør.

Bedriften har rundt 20 steinbrudd, og på Klåstad i Tjølling drives Nord-Europas største.

Selskapet går så det suser. I 2013 omsatte Lundhs for 400 millioner kroner og fikk et overskudd på 70 millioner. I fjor tok ikke eierne ut aksjeutbytte, men i årene fra 2009 til 2012 tok de til gjengjeld ut totalt 250 millioner kroner i gevinst.

Men også grunneierne får sin del. I fjor fikk de totalt utbetalt rundt 30 millioner kroner. Treschow er én av dem, men Thor-Anders Lundh Håkestad, vil ikke opplyse hvor mye hver enkelt får utbetalt.

Egenkapitalprosenten i Lundhs er på 79.

– Det er ekstremt høyt. Den bokførte egenkapitalen er 358 millioner kroner, men de reelle verdiene er mye høyere, sier siviløkonom Espen Thorbjørnsen hos rådgivingsselskapet VestCap i Sandefjord.


Lundhs har 138 ansatte, og lønningene i bransjen er blant de høyeste i Larvik, med rundt 600.000 kroner i året.

– Stein har høy kapitalavkastning. Det er ikke så rart, siden det er en naturbasert næring. På lønninger i Larvik er det bare off shore og elektronikk som ligger over, sier Arvid Gusland, revisor og partner hos EY.

I vinter utarbeidet han rapporten «Bedrifter, næringsstruktur og verdiskaping i Larvik» på oppdrag for næringsselskapet Link Larvik AS.

Steinindustrien er sterkt til stede i rapporten.

– Næringen har høyest verdiskaping i kommunen med cirka en million kroner per ansatt. Næringen er viktig fordi den bidrar til både kjøpekraft og skatteinntekter, sier Gusland, og utdyper:

– Vi er vant med å snakke om overskudd, men verdiskapingen er den merverdien som tilføres samfunnet.

Thor Anders Lundh Håkestad påpeker at høy kapitalavkastning også har stor sammenheng med moderne maskinpark og dyktige medarbeidere.


Larvikitt er unik og viktig, men industrien er omstridt. Den skaper jobber, høy verdiskaping og avkastning til eierne, men også konflikter på grunn av støy, støv, rystelser og dramatisk endring av landskapet.

I 2012 ble Kommunedelplanen for steinressurser vedtatt av kommunestyret. Målet var at planen, som var landets første i sitt slag, skulle skape forutsigbarhet, sikre forekomstene og redusere og unngå konflikter.

Hanne Holmen, arealplanlegger i kommunen, jobber i spennet mellom ulike hensyn.

– Vi må legge til rette for utvikling av kommunen, både for innbyggere og industri. Politikerne har vedtatt at befolkningsutviklingen skal skje i Larvik, Stavern og andre tettsteder. Planen viser hvor steinindustrien kan utvide inntil 40 år fram i tid, sier Holmen.

Hun påpeker at det er forskjell på Tvedalen og Tjølling.

– I Tvedalen er det få folk. I Tjølling er befolkningen tett på bruddene, og her er det vanskelig å få til utvidelser av driften.

For bransjen er det uhyre viktig med langsiktig planlegging.

– Steinressursene finnes bare på gitte steder, derfor er det viktig med forutsigbarhet for oss, befolkningen og kommunen, sier Stein Grimsrud, styreleder i Treschow-Fritzøe AS, som var svært sentral da steinplanen ble laget.

– Før satt kommunen og næringen på hver sin tue. Gjennom en kreativ og framoverlent prosess kom vi fram til gode løsninger, sier han.

Lundh Håkestad opplever saksbehandlingen som enklere.

– Planen er et fantastisk verktøy, sier han.

Lundh Håkestad er ikke uenig i at industrien må ha krav.

– Men de må være tydelige og forutsigbare, fastslår han.


Fylkesmannen jobber på oppdrag fra Stortinget og regjeringen for at nasjonale bestemmelser følges. Steinindustrien og Fylkesmannen er ikke alltid enige.

– Næringen skal ha forutsigbare rammer. Det betyr ikke at alle brudd skal ha like vilkår. For eksempel sier forurensningsloven at en liten elv må ha strengere krav til utslipp enn en stor og robust elv, sier Elisabeth Rui, fylkesmiljøsjef i Vestfold.

Hun følger industrien tett.

– Vi har hatt mye kontakt over mange år og har et godt samarbeid. De er en veldig viktig aktør i forhold til arbeidsplasser og som bidragsyter i samfunnet. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at å drive med utvinning av stein har dramatiske konsekvenser for miljøet og naturen, sier Elisabeth Rui.

Styret i Lundhs AS

* Styreleder: MIlle-Marie Treschow

* Styremedlemmer: Andreas Stang, Geir Halvorsen, Mette Lundh Håkestad, Michael Stang Treschow, Steinar Sørlie, Thor Lundh, Tom Erling Johannessen og Øystein Paulsrud.

* Daglig leder: Thor-Anders Lundh Håkestad

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.