Michaels første år som Treschowsjef

Mor og sønn: - Jeg er stolt og glad over at jeg har en sønn som velger å gå inn i Treschow-Fritzøe, sier Mille-Marie Treschow. Michael Stang Treschow overtok som toppleder for snart ett år siden. Foto: Bjørn Jakobsen

Mor og sønn: - Jeg er stolt og glad over at jeg har en sønn som velger å gå inn i Treschow-Fritzøe, sier Mille-Marie Treschow. Michael Stang Treschow overtok som toppleder for snart ett år siden. Foto: Bjørn Jakobsen

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Mille-Marie Treschow har sett lederpotensialet i sønnen Michael siden han var liten. Hans oppgave er å sørge for at familiedynastiet forblir minst like stort og mektig som han får det overlevert.

En lysegrønnaprildag står Mille-Marie Treschow (60) og 27 år gamle Michael (uttales Mikal) på toppen av konsernets administrasjonsbygg på Sanden i Larvik. På alle kanter lever byen sitt formiddagsliv.

Han er godt i gang med sitt første år som administrerende direktør for morens milliardkonsern, Treschow-Fritzøe. Michael er sjuende slektsledd. En gang blir han trolig Larviks rikeste person.

De har sjøen foran seg og Larvik bak seg. Skjult av den private, nyutsprungne bøkeskog på toppen av Langestrand ligger Mille-Maries slott.

I fugleperspektiv hadde vi sett Farrisvannet, Tvedalen, skogene i Kvelde, Siljan og Lardal, videre inn i Kongsberg, helt til Skrim. Her eier hun ufattelige 615.000 mål med skog, vann og fjell.


To dager tidligere. Mor og sønn Treschow møter lokalavisa til intervju. De ville ha alle spørsmål skriftlig på forhånd.

Michael har gitt beskjed om at han har det travelt, og har strukket seg til 45 minutter. Mille-Marie har bedre tid, og kan bli når sønnen må videre.

De venter i møterommet i fjerde etasje på Sanden. Det er vinduer langs hele veggen, utenfor ser vi rundkjøringen på Stavernsveien. På veggen henger malerier av forfedrene.

Michael sitter i midten. Mille-Marie på hans venstre side. Til høyre sitter Geir Ove Harnes, kommunikasjonsrådgiveren som er leid inn fra Geelmuyden. Kiese i Oslo. Han har tidligere har vært journalist og nyhetsleder i VG, og er blant annet ekspert på medietrening og krisekommunikasjon.

Harnes ble leid inn etter at Michael ble introdusert som ny administrerende direktør i september i fjor.

Harnes tar ordet. Opplyser at Michael og Mille-Marie gjerne svarer på spørsmål om konsernet, men ikke vil uttale seg om private forhold. Inni hodet sitt vet den tidligere avismannen at hvis han hadde vært journalisten, hadde han spurt om det han måtte mene var relevant.


Spørsmål nummer én: Hvordan ser Michael på sine første måneder i sjefsstolen?

– Det har vært veldig, veldig spennende. Det har vært mye å gjøre og sette seg inn i, men dette er noe jeg liker veldig godt. Jeg synes det er ekstremt viktig å videreføre de tradisjonene som allerede er der, med langsiktighet og skape trygge arbeidsplasser i lokalmiljøet. Det er de tingene jeg har tenkt mest på. Jeg synes alt er veldig spennende, har ikke hatt mulighet til å sette meg inn i bare én ting, jeg må fokusere på helheten. Det er nok i seg selv, svarer Michael.


I februar byttet Fritzøe Skoger, Treschow-Fritzøe AS og Fritzøe Eiendom AS til nye logoer. Borte ble det velkjente bumerket som tok utgangspunkt i våpenskjoldet til familien, det med en sort fugl med gullhalsbånd og grantrær foran.

– Logoskiftet var den første oppgaven mamma ba meg ta tak i. Den gamle logoen hadde vært en stund. Vår grunnfilosofi er å følge med i tiden og utvikle oss, sier Michael.

Mille-Marie er tilfreds med resultatet.

– Det har hele tiden vært veldig viktig å følge med i tiden. Det er en av årsakene til at vi sitter her i sjuende generasjon – at vi klarer å ligge litt i forkant av utviklingen. Jeg synes logoene er blitt veldig, veldig bra. Nå framstår vi som en moderne bedrift. Logoene stemmer overens med de forskjellige aktivitetene våre, og de er blitt til med sterk påvirkning fra Michael. Jeg har blitt forelagt logoforslagene, kommet med noen bemerkninger, og så er de blitt slik de er, sier hun.


Michael har mål for framtida. Han vil utvikle posisjonen til en av Norges eldste bedrifter, ta vare på medarbeidere og arbeidsplasser, og dyrke bedriftskulturen videre.

– Dere har nesten 200 år med historie i Larvik og distriktet. Kan det være litt tungt å bære en så stor ryggsekk med tradisjon?

– Absolutt, men det er mest positivt, vil jeg si. Selv om ryggsekken er der, så er det omstillingen som gjør at vi er her vi er i dag. Vi skal ikke låse oss fast i tradisjon. Stillstand er tilbakegang, er det mange som sier. Det er viktig å gjøre det som mine forgjengere har gjort; og det er å gjøre det som er i tiden, sier Michael.


Treschowene har alltid brukt ulike titler. Mille-Marie kaller seg skogeier, hennes far var brukseier og bestefaren godseier. Før var det kammerherre, jernverkseier og geheimekonferensråd (en noe diffus rangtittel fra Danmark-Norge).

Michael har valgt å bruke executive chief officer (CEO), den engelske betegnelsen for administrerende direktør. Han begrunner tittelvalget med at «det er i tiden».

– Nå driver vi litt internasjonal handel, og CEO er en tittel man skjønner på tvers av landegrenser, sier han.


Verken mor eller sønn har tatt som en selvfølge at han skal overta, men Mille-Marie sier det er «aldeles strålende» å ha gitt stafettpinnen videre.

– Jeg har tross alt holdt på i over 30 år og det er kjempefint å få litt avlastning. Jeg er stolt og glad over at jeg har en sønn som velger å gå inn i dette.

Hun forteller om en åpen dialog og at hun har utfordret sønnen til å finne ut av hva han egentlig vil bruke livet til. Han berømmer moren for å gi ham valgmuligheter og aldri la ham føle noe ordentlig press.

– Både han og jeg vil unngå at han kommer tilbake om fem eller ti år og sier at han ville egentlig bli kunstner eller lege. Jeg ville at han skulle ha valget. Jeg har sett andre familier hvor man ikke har hatt det, hvor det ikke nødvendigvis har hatt noe heldig utfall. Har man ikke interessen og viljen blir det vanskelig å gjøre en god jobb, sier Mille-Marie.

Kroppsspråket tilsier at hun er fornøyd.

– Vi er meget samstemte. Jeg synes Michael barker veldig godt i vei.


25. september 2013. Denne høstdagen går Michael fra å være nesten usynlig i offentligheten til å bli et navn alle i Larvik og Lardal merker seg.

Det vil si, han selv er ikke å få tak i. Han er i morens skoger på Grorud i Siljan og ikke tilgjengelig på telefon. Mille-Marie er i Italia. Hjemme i Larvik har Stein Grimsrud, styreleder i Treschow-Fritzøe med 40 års erfaring fra konsernet, trykket på send-knappen på e-posten.

Vedlagt ligger pressemeldingen som forteller at Gudmund Nordtun har sagt opp sin stilling som administrerende direktør etter ti års virke i systemet, og at Mille-Maries sønn skal overta fra 1. november.

I ettertid sier både mor og sønn at de skulle ønske offentliggjøringen hadde skjedd på en annen måte.

– Det var vel rett og slett kommunikasjonssvikt internt. Det skjedde litt raskt. Det var ikke planlagt at det skulle skje på den måten. Det ble uheldig, sier Mille-Marie.

Michael forklarer at det ble misforståelser med tiden.

– Det ble dessverre litt kluss. Vi skal passe på at det ikke skjer lignende situasjoner igjen, sier Michael.

Styreleder Stein Grimsrud sier at han fulgte aksjeloven til punkt og prikke.

– Michael ble ansatt som administrerende direktør av styret i selskapet, slik aksjeloven sier. Jeg er styreformann og informasjonen om ansettelsen ble gitt av meg, sier Grimsrud.


ØP vet at mange i lokalsamfunnet, inkludert i næringslivet, undret seg over hvor plutselig generasjonsskiftet kom og hvor ukjent Michael var fra tidligere.

Flere kilder som kjenner Treschow-systemet godt, forteller at det kom som et sjokk. En annen forteller at «jeg hadde blitt mer overrasket hvis sønnen ikke hadde overtatt».


Kort tid etter han er introdusert blir Michael intervjuet av finansmagasinet Kapital når de skriver om de 100 rikeste arvingene i landet.

Trygve Hegnars (som for øvrig er en venn av Mille-Marie) tidsskrift fastslår at Treschow-navnet «oser av gods, gull og gamle penger».

Michael forstår at han og konsernet er i medias interesse, men liker det ikke spesielt godt.

Til tross for et velkjent etternavn, har han for det meste klart å ligge under medie-radaren.

ØP har knapt et arkivbilde av ham. Fra nasjonal presse er det få saker: Fra bryllupet mellom moren og Stein Erik Hagen i 2004 og noen fra da Michael var eneste konfirmant i Sjømannskirken i New York i 2002.

Da er kongeparet til stede, men det skal ha vært tilfeldig. «Vi kjenner ikke konfirmanten, men vi kjenner foreldrene,» sier kong Harald til VG.


Michael Stang Treschow blir født på Rikshospitalet i Oslo 21. mars 1987. Han er det første barnet til Mille-Marie og ektemannen Andreas Stang, siviløkonomen fra Vormsund i Akershus.

Han døpes Michael Andreas, men da han er sju år får Folkeregisteret melding om at han bare skal hete Michael. Navnet har fulgt familien i århundrer. Historien om ham begynner lenge før han blir født.


I Treschow-familien handler det om røtter i den danske adelen, solide tradisjoner, store verdier og om at slekten skal føres videre.

Den første Treschow ankommer Larvik for 179 år siden, nærmere bestemt 14. september 1835. Han er jurist, heter Frederik Wilhelm, ble adlet av danske kong Frederik VI i 1812 og er hans høyt betrodde rådgiver.

Han blir sendt fra København for å ordne opp i restene etter grevskapet Larvik. Det ender med at han kjøper eiendommene og bedriftene selv. Skjøtet på Larvik grevskap blir datert 18. november 1835.

Med på kjøpet får han flere hundre år med levesett, mentalitet og holdninger som føres videre fra lokale stormenn og senere grevetida.


Deretter følger slektsledd på slektsledd. Mille-Marie Treschow overtar etter sin far, Gerhard Aage, i 1986. Hun er første kvinnelige eier.

Adelen i Norge blir avskaffet i 1821, men Treschow-slekten i både Norge, Danmark og Sverige tilhører fortsatt den danske adel. For å bli medlem i Dansk Adelsforening forutsettes det at man er født i ekteskap med adelig far, eller for kvinners vedkommende at man gifter seg med en adelig mann.

Michael blir dermed den første Treschow-generasjonen i Larvik som ikke er medlem av den danske adelen, siden hans far ikke er adelig.


Michael har barndommen i både Larvik og Oslo. De første barneårene bor han i et slott: I 1988 flytter familien på tre inn i den nyrestaurerte Østfløyen på Fritzøehus.

Han vokser opp blant malerier av kjente kunstnere, dyre tepper og vakre møbler i det som er Norges mest storslagne privatbolig. Kun Slottet i Oslo skal være flottere.

Michael får sitt gutterom i det som før var oldefar og godseier Fritz Michaels soverom. Søsteren Victoria Marie blir født i 1989.


Våren 1992 går Mille-Marie i bresjen for å etablere privat Montessori-skole på Løkka på Langestrand. Bakgrunnen skal være Michaels problemer med dysleksi.

Moren har de samme utfordringene. Hun forstår vanskene og har de økonomiske ressursene til å forsøke å gjøre livet lettere.

Departementet sier nei. Deretter utredes det om Langestrand skole kan gå over til modellen.

Høsten 1993 tar moren initiativ til å arrangere noen dager med lek og undervisning etter Montessori-modell på Fritzøehus. Noen barn fra Langestrand inviteres med på privatundervisningen. «Ta med matpakke, tøfler og utetøy,» står det i invitasjonen.

I mai 1994 blir det klart at verken kommunen eller personalet på Langestrand skole ønsker å gå over til Montessori-modell.


Dermed starter Michael på Langestrand skole i august 1994.

Tidligere klassekamerater forteller om en snill og omtenksom gutt som var opptatt av å være som alle andre. Han var en av gutta. Klassekameratene fartet rundt både på Langestrand og på slottet. På Fritzøehus kunne de bade i bassenget og sykle i fontenen.

Det var stas å komme i bursdagene hans; det var fargerike muffins og ett av de 96 rommene ble gjort om til diskotek.


Når foreldrene skilles i 2000, flytter Michael med faren til Oslo. Her fortsetter han på Oslo Montessoriskole og tar videregående på Wang.

Deretter blir han lærling hos en børsemaker, før han tar et businesskurs i New York. Så jobber han noen måneder i et shippingselskap i Melbourne i Australia før han starter i aksjemeglerselskapet Platou i Oslo.


Det er mye å tenke på for en langt over gjennomsnittet velstående familie som er i et generasjonsskifte.

Det skal tas hensyn til bedriften, eierskapet og familiens behov. Gjøres det ikke skikkelig, kan et generasjonsskifte ha potensial til å skape enorme kivinger innad i familien. I verste fall ruin.

Allerede i 1993 reiser Mille-Marie dit hvor hun kan få de aller beste rådene om generasjonsskifter: IMD Business School i Lausanne, Sveits. Her stifter hun også kontakter med andre velstående familier i lignende situasjoner.

Mille-Marie forteller at generasjonsskifter er en prosess man bearbeider over lang tid.

– Det er verken konflikter eller store vanskeligheter ute og går. Jeg er veldig heldig som har en sønn som er villig og velger å overta. Det er et stort ansvar. Det å lede et konsern betyr tilstedeværelse, sier hun.


Treschows hovedmål er å bevare eiendommer og verdier i familien.

– I vår familie har vi som tradisjon kun å la én person bli involvert i bedriften og føre den videre. Det at vi ikke har splittet opp, er årsaken til at vi er så solide som vi er i dag. Slik har mine forgjengere gjort det, og slik ønsker jeg å føre det videre, sier Mille-Marie.

Hun er eneeier av hele konsernet med hel- og deleide selskaper, Fritzøe Skoger og en rekke eiendommer.

Enn så lenge har ikke Michael overtatt noe av eierskapet i konsernet.

– Det er mange ting som spiller inn i forhold til når det skjer. Vi er i en prosess, sier moren.

Morten Huse, professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI, forteller at mange bedriftsfamilier fått økt bevissthet om å skaffe seg kunnskap om generasjonsskifter og delta i familienettverk. Lausanne i Sveits er et slikt sentrum.

Ifølge Huse har mange slike familier en type grunnlov som gir føringer for hvordan verdiene skal forvaltes og hvem som skal overta.

– Trolig har familien Treschow alltid tenkt igjennom hvordan de skal få det til å fungere til det beste for familien og at verdiene består, sier Huse.

Huse er ikke i tvil om hva som er fordelen ved å ha én eier:

– Da vet man hvor beslutningene tas, fastslår han.


Mille-Marie opplyser at Treschow ikke har en familiegrunnlov som legger føringer på fordeling.

– Men vi har noe som er nedfelt i familien. Det er sterkt ønskelig at eierskapet kun går videre til et familiemedlem.

– Er den nedskrevet?

– Det finnes vel kanskje et dokument på det fra langt tilbake, sier hun.

At ett medlem av Treschow-familien alltid har sittet med hele eierskapet har mange aspekter.

– Er det bare én eier, så er det bare én person som tar både gevinst og risiko, sier Gustav Eilertsen.

Han har en master i innovasjon og entreprenørskap, og har sammen med Johan Hennig-Olsen skrevet masteroppgave om aktivt eierskap i familiebedrifter.

– Det viktigste er at alle involverte husker på at den dagen fokuset i familien forskyves fra å skape verdier til å fordele verdier, er den dagen bedriften går på dunken, sier Eilertsen.


Eilertsen sier at det ikke er en riktig eller gal måte å fordele eierskap på, men at fordelingsnøkkelen kan ha store konsekvenser, og i verste fall skape kaos.

– Én eier bestemmer alt, på godt og vondt. Hvis personen er kompetent til å ta en beslutning, så er det bra. Hvis personen ikke er kompetent, så er det et problem.

I arbeidet med oppgaven undersøkte de to studentene hvordan generasjonsskifter forberedes.

– Verken eiere eller arvinger tar lett på slikt. Det vi så i forbindelse med masteroppgaven, var at de som skulle inn i driften var svært kompetente og hadde gode stillinger i eksterne selskaper før de valgte å gå inn i familiebedriften, sier Eilertsen.


Slik sett har Michael Stang Treschow valgt en uvanlig vei før han ble administrerende direktør.

I november i fjor fortalte han i ØP om dysleksien og en skolegang som har vært krevende.

Han har ingen fullført høyere utdanning. Begge foreldrene er siviløkonomer, og skolegang er høyt verdsatt.

Michael sier at han ser på seg selv som kompetent, men synes det er vanskelig å svare på hvorfor han er den rette til å føre konsernet videre.

– Det er lettere for meg å svare på det, sier moren, og utdyper:

– Michael har medfødte lederegenskaper. Det har han hatt fra barnsben av, og det vil han nå få mulighet til å utvikle videre.

Michael framhever at han har mange rådgivere å støtte seg til, og peker på styreleder Stein Grimsrud som sin viktigste.

– Han sitter på mye informasjon. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Michael.


Vibeke Holth, redaktør i finansbladet Kapital (og samboer med Mille-Maries venn, Trygve Hegnar), kjenner godt til hva som rører seg i norsk næringsliv. Hun sier at det er mye som tyder på at det er vanskeligere å lykkes uten utdanning nå enn tidligere.

– Man kan bli rik i Norge uten utdannelse. Flere av Norges rikeste menn, som John Fredriksen og Olav Thon, er eksempler på det. Men utdanning er utvilsomt viktig i mange sammenhenger, og blir stadig viktigere i dagens kunnskapssamfunn. I Michael Stang Treschows tilfelle tror jeg det vil være kritisk for hans evne til å lykkes at han er flink til å ha dyktige folk rundt seg. Det gjelder generelt for ledere, og spesielt i hans situasjon. Han har mulighet til å velge folk på øverste hylle, det er bare å velge rett, sier Holth.

Hun tror det er lurt at Michael får porsjonert ut stadig mer ansvar for å se hvordan han forvalter det.

– Styret har det siste ordet på store beslutninger, men Michael har en daglig, operativ funksjon. Han er underlagt styrets beslutninger i store spørsmål. Han kan ikke på noen måte gjøre som han vil. Han har fått en tung byrde på skuldrene sine og blir sikkert fulgt med argusøyne. Det er en fin mulighet for å vise hva han er god for, sier Kapital-redaktøren.


Fra 2010 begynner Michael nettopp å få porsjonert ut ansvar. Han starter med å forvalte Treschow-Fritzøes aksjeportefølje. Resultatene skal være gode. I 2011 får han varaplass i styret til Fritz Gerhard Treschows minnefond. Året etter får han fast styreplass i morens holdingselskap. Han er også innom eiendomsselskapet Farris Bad AS. Verken han eller moren søker noen offentlig interesse rundt at han begynner å bli aktiv. Men folk i konsernet forstår at forberedelsene har startet.

Etter hvert innser han at det nærmer seg tida for å ta et valg. Vil han til Larvik? Kan han slå seg til ro etter å ha reist verden rundt? Han frykter misunnelsen i småbyen. Hvordan vil han bli mottatt?

For tre år siden selger han leiligheten i Oslo, men beholder boligen på Frogner i Oslo. Han kjøper hus i Buktaveien i Stavern for 5, 8 millioner. Helt i sjøkanten, han liker seg nær vannet. Eiendomsmegleren bruker ord som «eksklusiv villa» og «sentralt, men samtidig meget usjenert beliggenhet». Han tar opp kontakten med noen av de gamle vennene, er aktiv på treningsstudio og blir kjæreste med ei nå 19 år gammel larviksjente. I sommer kjøpte han enda et hus ved sjøen, rett ved Langestrand bad, til 12,5 millioner kroner.


Michael har krevende år foran seg. Arbeidet har han alltid med seg mentalt.

– En av mine sterkere sider er at jeg tåler å tenke mye jobb, sier han.

Nå har Michael styreplass i holdingselskapet, konsernstyret og alle de hel-og halveide selskapene.

Med tida ønsker Michael å bli mer tydelig i lokalt næringsliv, men enn så lenge er det andre ledere fra konsernet som representerer på for eksempel møter i næringsforeningen.

– Jeg har veldig god kontakt med Tore Hansen (leder i næringsforeningen, journ.anm.) og hele systemet. Jeg er på noen møter, men akkurat nå er det så mye å gjøre at jeg ikke har tid. Men absolutt, når tiden strekker til, da har jeg tenkt å engasjere meg mer, sier Michael Stang Treschow.

Artikkeltags