To av arvingene døde

Sommer på fritzøehus: I hele barndommen var Mille-Marie og Fritz Gerhard Treschow ofte på besøk hos besteforeldrene på Fritzøehus. Her sitter de sammen med farmor Anna Treschow. Hun opplevde at den eldste sønnen døde i snøskred og at den eneste datteren ble lam etter en stupeulykke. Foto: Rigmor Delphin/Oslo Museum

Sommer på fritzøehus: I hele barndommen var Mille-Marie og Fritz Gerhard Treschow ofte på besøk hos besteforeldrene på Fritzøehus. Her sitter de sammen med farmor Anna Treschow. Hun opplevde at den eldste sønnen døde i snøskred og at den eneste datteren ble lam etter en stupeulykke. Foto: Rigmor Delphin/Oslo Museum Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Egentlig var det verken Mille-Marie Treschow eller hennes far som skulle overta godset og bedriften Treschow-Fritzøe.

Gods og rikdom har ikke hindret familien Treschow i å oppleve omveltende tragedier og dyp sorg.

«1974 ble et skjebneår for oss. Vi oppholdt oss som vanlig på Kiste om sommeren. Bildene i mitt album forteller om harmoniske dager på terrassen. Fritz Gerhard skulle på tur til Telemark sammen med venner. Som tradisjonen var, satt jeg på sengekanten og ba Fadervår med ham kvelden før han reiste.»

Slik forteller Nanna Treschow i boken «Tilbakeblikk» om hvordan hun husker sommeren for 40 år siden.

En tragedie rammet to familier om kvelden 23. juli 1974. Fritz Gerhard, Mille-Maries 18 år gamle bror, og hans kamerat Johan Leopold Løvenskiold (20), døde i en skyteulykke.

I morens bok fra 2006 skinner det igjennom at sorgen aldri tar slutt.

«Tomrommet er stort for oss alle», skriver hun.

Også i generasjonene før har familien opplevd vonde omveltninger.

Opprinnelig var det ikke Mille-Maries far, Gerhard Aage, som skulle overta eierskap og drift av Treschow-Fritzøe. Planen var at han skulle ha slottet Karsholm, med tilhørende 21.000 dekar jord og skog, i Skåne i Sverige.

Siden Gerhard Aage var tiltenkt en framtid i Sverige, ble han som tiåring sendt på internatskole nær Stockholm i sju år. Dette var ingen gode år for han, og ved krigsutbruddet i 1940, vendte han tilbake til Larvik.

I Larvik var det avgjort at hans elleve år eldre bror, Willum Frederik (Fritz), skulle ta over. Han hadde utdannelse fra Krigsskolen og Handelshøyskolen, og hadde hele livet forberedt seg på å føre godset videre.

I påsken 1947 dro Fritz til Jotunheimen sammen med en kamerat. 25. mars omkom han i et snøskred. Tilbake satt enken Elisabeth og parets snart fire år gamle sønn, Peder.

Godseier F.M. Treschow var 67 år gammel og generasjonsskiftet måtte revurderes. Lille Peder hadde best odelsrett til jord- og skogbruk, men Gerhard Aage var 25 år og under utdannelse som forstmann.

Spørsmålet var om Gerhard Aage eller svigerdatteren Elisabeth, i egenskap av verge og med støtte fra en forvalter, skulle drive virksomheten fram til Peder kunne overta.

Godseieren skal ha ønsket at virksomheten ikke skulle drives av en forvalter fram til barnebarnet ble voksen, og han ville derfor at Gerhard Aage skulle overta.

Kompliserte forhandlinger fulgte. Et av kjernepunktene var å sikre Gerhard Aage mot odelssøksmål fra nevøen. Først i 1951 var alle avtaler på plass, og Gerhard Aage overtok i 1952.

Peder Treschows interesser ble ivaretatt av hans mor og deres advokater. Avtalen innebar at han fikk det imponerende godset Karsholm, aksjer og forskjellige rettigheter i Fritzøe-skogene, samt 12.500 mål skog i nærheten av Åsrumvannet i Hedrum. Det ble også leid en enebolig til Elisabeth og Peder i Oslo, og han flyttet til Karsholm som voksen i 1970.

Også det tredje barnet til godseier F.M. Treschow og hans kone Anna fikk et krevende liv.

Marie Treschow ble født i 1913. Som 18-åring dro hun til Falckskolan för huslig ekonomi i Uppsala i Sverige. Rett før dette hadde hun fått en dyp, personlig kristen tro.

Under stupetrening i et basseng på skolen slo hun hodet i bunnen, og ble lam fra halsen og ned.

Marie beskrives i flere bøker som en usedvanlig kvinne med stort ønske om å utgjøre en forskjell. Senere sa hun selv:

– Jeg var på en pussig måte sikker på at jeg ikke skulle dø, enda alle andre var så sikre på det. Jeg visste at jeg hadde et oppdrag.

Marie ble en aktiv speiderleder ved Kysthospitalet i Stavern og i 1941 startet hun en «koke- og sjeleskole» for unge jenter i den tidligere tjenerfløyen på Fritzøehus. Undervisningen besto av husstell, regnskap, sykepleie, etikk og religion.

Målet var å gjøre unge kvinner klare til å ta et standpunkt til kristendommen og dernest å dyktiggjøre dem.

I 1949 kjøpte hun Nordre Nes ved Tønsberg for å videreføre skolen der. Helsen ble dårligere, og hun døde rett før hun skulle fylle 40 år, i februar 1953.

Hun testamenterte Nordre Nes til Landsforeningen for poliomyelittrammede, og stedet ble kalt Marie Treschows Minne. Nå er det privat sykehjem.

Artikkeltags