Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For et par uker siden fortalte ØP at reisehåndbok-giganten Lonely Planet har løftet fram Norge som et av verdens beste reisemål, og også pekt på Bøkeskogen i Larvik som et sted man bør oppleve. For Larvik er det fantastisk at Lonely Planet sprer budskapet om Bøkeskogen til hele verden. Egentlig bør vi ikke være overrasket, for når man har reist litt omkring blir man jo oppmerksom på at det vi har her hjemme er i absolutt toppklasse.
Jeg merker meg at ikke bare den storslagne utsikten til fjorden, men også utsikten over Farris er nevnt i artikkelen. Har man først reist langt for å oppleve dette stedet, vil man selvsagt også ønske å se innsjøen på nært hold. Vi som er oppvokst i Norge er vant til innsjøer på alle kanter, men for et flertall av Europas befolkning er en innsjø som Farris en stor sjeldenhet, og en langt mer eksotisk opplevelse enn en tur til havet. Dessverre er ikke Farris spesielt tilgjengelig. Man kan ta stien ned til Kilen, og pusle litt rundt på Farriseidet, men oppover langs vannet kommer man ikke. Svært mange vil ønske seg en tursti langs vannet som gir mulighet til en dagstur, og til å oppleve både vannet og naturen omkring et stykke borte fra E18 og trafikkbulderet. For noen år siden ville dette vært en umulig tanke, men nå er vi så heldige at turstien ligger der praktisk talt ferdig. Jeg snakker selvfølgelig om den nedlagte jernbanelinja. Hele den kolossale jobben med fjellsprenging og bygging av støttemurer, bruer og tunneler er allerede tatt. Nå mangler det bare et godt grusdekke og noen sikringsarbeider, så er turstien en realitet.
I juni 2022 må kommunestyrene i Larvik og Porsgrunn avgjøre om de vil overta jernbanestrekningen for å realisere turstien vi drømmer om. Jeg håper de ikke lar denne enestående sjansen gå fra seg!