Gå til sidens hovedinnhold

Ulikhet mellom folk er gift for samfunnet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Velferdsstaten som vi kjenner den, må ikke tas for gitt. Det er ikke en selvfølge å ha en god og trygg eldreomsorg som er tilgjengelig for alle. En grunnskole som sikrer at barn og unge får en lik utdanning med de samme premissene. At de som vil og kan, kan studere gratis. Og om du har behov for behandling på sykehus, skal du få det. For velferdsstaten stiller opp for deg.

Bærebjelken i den norske velferdsmodellen er at alle skal få muligheter med sine egne forutsetninger. Dette prinsippet er for alvor i ferd med å bli ødelagt. Ødelagt av en regjering som vil sikre at de som har mest fra før, skal slippe å bære den største byrden. De skal slippe å betale skatt etter evne, slik at de får en enda større del av kaka. Dette er i strid med den norske velferdsmodellen. Byrden har dagens regjering lagt over på dem som har minst fra før. Med økte skatter og avgifter og mindre utbetaling når du er permittert og langtidssykmeldt. I tillegg henger dagens sykelønnsordning for alvor i en tynn tråd. Å stramme inn på sykelønna vil ramme vanlige folk mer enn dem som har vedvarende høy inntekt. For når husstandens økonomi er stram, blir en dag eller flere uten inntekt svært vanskelig å bære. Det er åpenbart at det er vanlige arbeidsfolk, særlig i yrker der de møter folk, som i størst grad må ta belastninga. Butikkmedarbeidere, barnehagelærere, renholdere eller helsefagarbeidere kan ikke jobbe på hjemmekontor. Kort fortalt så vil kutt i sykelønna i første rekke ramme vanlige folk som holder hjulene i samfunnet i gang.

En sterk velferdsstat sikrer at de offentlige tjenestene som innbyggerne har behov for fortsatt er i offentlig regi. Privatiseringsiveren til dagens regjering, tapper kommunene for penger. Det gir mindre penger til kommunene som sårt har behov for alle de pengene de kan få.

Arbeiderpartiet vil styrke kommuneøkonomien. Det vil vi gjøre fordi det er i kommunene folk lever livene sine. Det er kommunen som yter tjenester fra vugge til grav. Derfor må det satses på kommunene, ikke kuttes. Slik at vi kan få flere lærere i klasserommet, flere ansatte i barnehagen, flere hender i eldreomsorgen og sikre nødvendig hjelp til de familiene som har behov for kommunal støtte og bistand.

Å ta vare på velferdsstaten som vi kjenner den, krever et politisk skifte. Forskjellene mellom folk har blitt for store, det ryster grunnmuren i det norske samfunnet. Nå må vi stå opp for likhet og solidaritet. Nå må vi stå opp for vanlige folk!

Kommentarer til denne saken