Gå til sidens hovedinnhold

Ulikhetens pris

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Barn av foreldre med lav inntekt har mye større risiko for psykiske lidelser enn barn fra velstående familier. Det går fram av en studie fra Folkehelseinstituttet som ble publisert i midten av mai i år. Ifølge studien har barn av foreldre med de aller laveste inntektene tre til fire ganger så høy sannsynlighet for å bli diagnostisert med psykiske lidelser, sammenlignet med barn av de aller rikeste foreldrene. Forskere som har deltatt i undersøkelsen, betegner det som oppsiktsvekkende at det er funnet så store forskjeller i psykiske lidelser ut fra foreldres inntekt.

Vi i Rødt mener det vi ser her er de konkrete konsekvensene av en politikk som øker forskjellene. Når det er barn som rammes på denne måten, er det direkte hjerterått. Rødt startet kampen mot Forskjells-Norge allerede under den siste rødgrønne regjeringa og kampen har ikke blitt mindre viktig under varierende Solberg-regjeringer. Grunnen til at Rødt har satt denne saken øverst på dagsordenen, er at vi lenge har hatt kunnskap om mange av de negative følgene av fattigdom, ikke bare for hver enkelt familie, men for samfunnet som helhet. Disse nye tallene er ikke overraskende for oss, men de er så tydelige at nå kan ingen politikere si at de ikke visste. Det er all grunn til å rope et høyt og tydelig varsku. Regjeringas politikk skaper helseproblemer på løpende bånd, så det er på høy tid at kursen legges om.

Dette er første gang forekomsten av psykiske lidelser blant barn er beregnet for så detaljerte inntektsgrupper i Norge og deretter analysert for å studere mulige forklaringsmekanismer. Forskerne fant at diagnosen ADHD bidro mest til ulikhetene i psykiske lidelser, etterfulgt av angst og depresjon. Likevel var alle psykiske lidelser, med unntak av spiseforstyrrelser, vanligere blant barn med foreldre med lav inntekt, sammenlignet med barn fra høyinntektsfamilier. Psykiske lidelser var høyest blant gutter fra det laveste inntektsnivået. I denne gruppen var 15,4 prosent diagnostisert med psykiske lidelser. Jenter med rike foreldre befinner seg i den andre enden av skalaen, med en forekomst på 2,8 prosent.

Tall fra SSB – Statistisk sentralbyrå viser at 115 000 barn i Norge lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt og tallet øker. Med vedvarende lavinntekt menes under 60 prosent av mediangjennomsnittet over en periode på tre år. Tallene viser at det i 2018 var nærmere 6 400 barn som levde i slike husholdninger i Vestfold. Tallene er økende i hele Norge, både i faktiske tall og i prosent, og Vestfold er med på å dra opp statistikken. Et annet område der Vestfold ligger høyere enn landsgjennomsnittet, er andelen unge mellom 15 og 29 år som har psykiske lidelser eller symptomer på slike. Det framgår av folkehelseprofilen for Vestfold og Telemark fylke og for gamle Vestfold fylke. Vi som har erfaring både fra politikken og fra terapeutisk arbeid, ser at det henger sammen. Det kan fort bli en ond sirkel. Om du vokser opp i fattigdom, øker risikoen for at du får psykiske problemer. Samtidig øker også faren for å bli fattig, dersom du har en psykisk lidelse som gjør at du ikke kan jobbe. Da vil du være henvist til svært lave stønader og pensjoner og det er vanskelig å få hjelp.

Psykiske lidelser er en stor belastning for dem som rammes og familiene deres. Disse lidelsene krever ofte langvarig behandling og vil i mange tilfeller gå ut over den enkeltes muligheter til å skaffe seg utdannelse, arbeid og egen inntekt. Psykiske lidelser kan for mange unge ende i sjølmord. På samme måte som fattigdom kan psykiske lidelser gå i arv. Terapeuter opplever at de møter mennesker som har lite makt og innflytelse over eget liv. Psykiske lidelser springer ofte ut av en avmakt som blant annet kan ha sitt opphav i fattigdom. Slik ser vi i praksis hvordan politikk påvirker enkeltmennesket gjennom hele livet. Psykiske lidelser kan være med på å sette et menneske utenfor på alle måter, både i arbeidslivet og sosialt. Vi synes det er meningsløst at vi innretter samfunnet slik at vi skaper pasienter – mennesker som med en annen samfunnsutvikling kunne ha vært sunne og friske.

Når det først er slik må vi styrke psykiatrien, slik at de som trenger det, får hjelp når det trengs. Når det virkelig brenner, trenger man hjelp der og da. Flere måneders ventetid er uholdbart. I tillegg må vi ta oss råd til å gi langvarig og god behandling. Altfor mange blir skrevet ut for tidlig og blir kasteballer i systemet. Med et sterkere Rødt på Stortinget vil ha mulighet til å øke presset for å satse på psykisk helse.

Like viktig som å styrke behandlingstilbudet, er det å styrke det forebyggende arbeidet. Kampen mot Forskjells-Norge går til kjernen i dette arbeidet. Til syvende og sist trenger alle med lav inntekt å få romsligere økonomi. Det kan vi få til med rimeligere boliger, økte dagpenger, økt barnetrygd, gratis SFO og barnehage, gratis tannhelsetjeneste og lavere avgifter for vanlige folk. Når vi vet det vi vet om følgene av fattigdom, vil det lønne seg, både på kortere og lengre sikt, å bedre situasjonen for de dårligst stilte og få ned forskjellene.

Dagens samfunn med svært høye prestasjonskrav og en fortelling om at alle er sin egen lykkes smed, kan også oppleves som en stor psykisk belastning for mange unge. Vi må skape et fellesskap som tar vare på ungdommene, et fellesskap og et sosialt sikkerhetsnett de kan tro på. Oppskriften til Rødt består blant annet av universelle ordninger som fritidsklubber, mer tilgjengelige helsesykepleiere og helsestasjoner, pluss en mer omfordelende økonomisk politikk. Kampen mot Forskjells-Norge har lenge vært en hovedsak for Rødt og når partiet kommer inn med ei større stortingsgruppe etter høstens valg, øker også mulighetene for å vinne fram med ei politisk kursendring.

Kommentarer til denne saken