Selv om kommunestyret befant seg i en idrettshall, brukte ordføreren nok en gang sin rett til å bestemme at en interpellasjon om idrettssjef ikke skulle behandles.

Idretten har mange kjente uttrykk for å gjøre feil: Offside, tramp, og feil sperre er noen av dem.

Tidligere i denne kommunestyreperioden har det blitt diskutert høylytt da ordføreren viste til regelverket, og nektet å foreta en avstemning på interpellasjoner fra Olav Holm og Hallstein Bast. Ikke overraskende ble Bringedal kalt arrogant, og at rett ikke er det samme som plikt.

Onsdag skjedde det igjen, da Tor Kåre Hansen Odberg fremmet en interpellasjon om idrettssjef i Larvik kommune.

Etter at Ketil Lundeberg sluttet i 2020, har stillingen stått ubemannet. ØP kjenner til at Lundeberg valgte å si opp, og at det skal ha handlet om uenigheter.

Siden har stillingen stått ledig, og virksomhetsleder for kultur, tidligere fotballspiller Bård Jakobsen, har fungert i rollen som idrettssjef, også.

Hansen Odberg kalte det en kraftig skjevfordeling mellom kultur og idrett i kommunen. Han pekte også på at administrasjonen i kommunen ansetter folk i andre stillinger, og til og med i stillinger han som politiker ikke visste fantes.

«Det her smerter meg egentlig å si, men min tillit til kommunedirektøren på hvordan denne organisasjon drives, er sterkt svekket når jeg ser hva som foregår», sa Odberg Hansen.

Ordføreren avviste imidlertid å stemme over interpellasjonen, nok en gang til protester og amper ordveksling.

Bringedal slo fast at et politisk initiativ skal tas i hovedutvalget for miljø, kultur og næring, i forbindelse med strategidokumentet. Det sa han etter at han selv hadde stått og fortalt om hvor mange ganger saken hadde vært oppe til orientering eller som melding til nettopp hovedutvalget, etter spørsmål fra politikerne.

Ordføreren forholder seg kanskje til sitt reglement om sin rett til ikke å gjøre vedtak i interpellasjoner. Han går med andre ord ikke i offside, hvis vi skal bruke velkjente sportsbegrep. Ikke bryter han håndballregelen om tramp på streken, heller, selv om motstanderne helt sikkert vil si at de føler seg trampet på når det kommer til hans oppførsel rundt interpellasjoner.

Dersom ordføreren har rett i at det er hans rett til å avvise dem ifølge regelverket, viser han med all tydelig at han ikke tok til seg noe av kritikken i fjor, og går rett inn i en ny, umusikalsk sperre.

Sett utenfra, og i lys av kommunens økonomi, er det skremmende å høre noen av de sentrale politikerne i Larvik, som også er gruppeledere, fortelle at de ikke har hørt om at kommunen skal ansette i stillinger de ikke visste fantes.

Kommunedirektøren har rett til å bygge sin egen organisasjon, innenfor gitte rammer. I lys av økonomien, som var anstrengt allerede da hun overtok, er det likevel fristende å si at det er kommunedirektøren som har gått i offside i denne sammenheng, ved å ha ansatt flere personer i nyopprettede stillinger, samtidig som hun hver eneste måned advarer om at politikerne må kutte.

Med underbemanning i helsesektoren og frustrerte rektorer og skolesekretærer, må det være lov for politikerne å spørre hva kommunen skulle med en tredje kommunikasjonsrådgiver, og hvorfor det er viktigere enn å ha en dedikert idrettssjef for de mange tusen frivillige og aktive i Larvik-idretten. Den stillingen skal kommunedirektøren liksom spare på.

Det er også vanskelig å tro at ikke ordføreren har vært informert om de nye stillingene i organisasjonen, som kommunens øverste valgte politiker, selv om resten av kommunestyret har vært uvitende. I så fall, har det vært ordførerens plikt å minne kommunedirektøren på økonomien, hver gang en ny stilling blir trukket frem.

Ordførerens svar til Tor Kåre Hansen Odberg, på vegne av kommunedirektøren, viste med all tydelighet at stillingen som idrettssjef er noe administrasjonen ønsker å kutte utgiftene til. Da er det bare å håpe at politikerne, i tillegg til å sørge for en sjef for idretts-Larvik, kjører knallhardt på hvorfor andre og nye stillinger er prioritert, når økonomiplanen skal behandles.