Gå til sidens hovedinnhold

Urovekkende eldreomsorg i Helse-Norge

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mandag 301120 dro vi på legevakten i Larvik med min mann Steinar Spetalen for å undersøke et vondt kne. Min mann er i dag 93 år gammel med svakt syn og dårlig hørsel. De klarte ikke å diagnostisere problemet, og ba oss dra videre til Tønsberg for ytterligere undersøkelser.

Etter seks timers undersøkelse/ventetid med bla røntgenfotografering blir han innlagt for observasjon over natten. Neste dag får vi vite at de ikke finner en årsak, men at han skal overflyttes til Larvik Helsehus i ambulanse for nærmere overvåking, da han ikke kan sitte i taxi. Plutselig får vi en telefon fra en taxisjåfør med spørsmål om hvor Steinar befinner seg. Jeg forteller at han er på Tønsberg sykehus, men skal overflyttes Larvik Helsehus i ambulanse. (Senere viser det seg at Steinar selv har akseptert taxitransport. Nå var det plutselig mulig å sitte i taxi framfor ambulanse.)

Taxisjåføren hadde vært på sykehuset og ikke funnet han. Siden Steinar ser dårlig og hører enda mindre, har han selvfølgelig ikke hørt at taxisjåføren ropte opp navnet hans der han sitter alene og venter. Hvor lenge hadde han blitt sittende hvis vi ikke hadde fått vite dette av taxisjåføren? Skulle ikke vi som pårørende i det minste fått vite om omdisponeringen?

Jeg skjønner at betjeningen ikke har kapasitet til å vente sammen med pasienten, men hadde det ikke vært mulig å skrive en plakat med navnet hans på slik at taxisjåføren hadde funnet han?

Kommentarer til denne saken