Larvik kommunes budsjett for 2022 er møtt med kritikk på flere områder. Kritikken handler først og fremst om mangel på retning og realisme. Som medansvarlig for budsjettpakken har jeg et behov for å kommentere:

Kommunestyrets viktigste vedtak var ikke budsjett-tallene, men kravene til utredninger for retningsvalg:

• Grunnskolens forutsetninger, kvalitetsmål, sammensetning og utviklingspotensial.

• Kommunens inntektsmuligheter, herunder også eiendomsskatt.

• Kommunens eiendomsforvaltning.

• Utenforskap og inkludering.

Utredningene skal gi en anbefaling av hva som bør gjøres for å møte fremtidens utfordringer for Larviksamfunnet. Alle kommuner ønsker å være den beste kommunen å bo i. Det er likevel ikke sikkert at vi politikere har realistiske mål. En kommune leverer mange tjenester til innbyggerne sine. Noen tjenester er lovpålagte, andre er ikke det. Tjenester som ikke er lovpålagte leveres allikevel, ofte av historiske årsaker. Når vi tar oss råd til dette, må vi kreve inn mer penger fra innbyggerne, forvalte bedre eller drive mer rasjonelt.

Kommunens inntektsfordeling er omtrent som følger:

• Rammetilskudd fra staten - 1,6 MRD

• Skatt på inntekt og formue - 1,4 MRD

• Brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, andre overføringer - 0,7 MRD.

Å levere alle tjenestene koster kommunen 3,7 MRD i 2022. Oppvekst og kvalifisering samt helse, omsorg og mestring står til sammen for nesten 60% av de totale utgiftene. Lønn og sosiale kostnader utgjør 65% av de totale kostnadene. Dette viser hvor de store innsparingsmulighetene ligger, hvis vi er villige til å tenke annerledes.

Kommunedirektøren er bedt om å se mulighetene i en fremtidig struktur for organisering og drift av Larvik. Dette er hennes viktigste oppgave i 2022. Vi håper og tror kommunedirektøren benytter muligheten til å sette et bærekraftig nivå på tjenestetilbudet.

Deretter blir det opp til kommunestyret å vurdere utredningen, bestemme ambisjonsnivået og sette retningen.