Rødt pleide å være protestpartiet som bet godt fra seg i kommunevalg. For fire år siden var det ikke helt utenkelig at de skulle få sin første representant inn i kommunestyret i Larvik. Nå er de, både her og andre steder, helt spilt utover sidelinjen av Miljøpartiet de Grønne.

For selv om de to partiene overhodet ikke er noen blåkopier av hverandre, appellerer de trolig til mange av de samme velgerimpulsene. De framstår begge som antiautoritære, antiforbrukspartier med humanitære verdier i bunn.

Den store utfordringen for Rødt er sosialismens fall - globalt og nasjonalt. En rask gjennomgang av partiets lokale program tilsier at de er på linje med mange av velgerne i vårt distrikt. Og det korte, konkrete og lett forståelige programmet burde vært et ypperlig verktøy for Erik Ness og gjengen til å markere seg i valgkampen.

Blant mange populistiske anslag (alle ansatte i Larvik kommune må tilbys 100 prosent stilling - feks) er det ett vi tror mange velgere ville falt for.

«Mellomledere i Larvik kommune – f.eks. avdelingsledere i helse og sosial og rektorer – skal jobbe minst en dag i uka i praksis.»

Det er midt i blinken for alle som ikke tror kommunens sjefer kjenner hverdagen de administrerer.

Men blant rektorene får Rødt neppe høy oppslutning.