Vanedannende overbudspolitikk

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er mye bra realitetsorientering i Kommunedirektørens forslag til strategidokument (budsjett og langtidsbudsjett). I tillegg til klima og miljø, ligger kommunens største utfordringer innenfor helse & mestring. Demografien tilsier at vi vil få økende behov innen helse og eldreomsorg, både når det gjelder investeringer og drift/tjenesteyting.

Siden Larvik kom ut av Robek-lista, har de store partiene vært ganske enige om å investere i nye skolebygg i stedet for å vedlikeholde/rehabilitere de byggene vi har. Dette er hovedårsaken til at vi nå har ca. 1000 millioner i såkalt kjernegjeld, der renter og avdrag må dekkes av skatteinntekter. H og Ap «kranglet» om hvem som hadde ansvaret for denne uansvarlige økonomiske politikken, inntil de dannet det nye samarbeidsflertallet etter siste valg. Det er godt at «krangelen» har stilnet! – men betyr det at de nå er enige om å dele ansvaret? – og enda bedre: Lære av feilgrepene? I tillegg til unødvendig gjeld pga. unødvendige byggeprosjekter gir skroting av «nesten brukbare» bygg store miljøbelastninger.

Jeg forstår godt at en slik realitetsorientering kan være smertefullt for politikere/partier som i noen tiår har drevet overbudspolitikk for å vinne velgere. Noen velgere har nok «gått på limpinnen» og tatt «valgflesket» for «god fisk». De fleste forstår nok at alle løftene umulig kan realiseres, og vil sette pris på en realitetsorientering. Alternativet er oppbygging av enda større gjeld, som må dekkes av fremtidige skatteinntekter (eller eiendomsskatt, alternativt å redusere mengde og/eller kvalitet på kommunale tjenester). Det er dette perspektivet Kommunedirektøren viser oss. Dagens politikere kan selvfølgelig håpe at kommunen ikke «møter veggen» før etter neste valg. Til slutt blir det fremtidige politikere som må finne ut hvordan fremtidige innbyggere må betale regningen. I tillegg blir det også våre etterkommere som må rydde opp i de miljøødeleggelsene vi forårsaker.

Skroting av Stavern skole og bygging av ny på Brunla er det største enkeltprosjektet under diskusjon. Investeringen ligger i området 250–300 millioner innen nytt inventar, trafikksikre skoleveier m.m. er inkludert. Det nye bygget blir eventuelt et strålende miljøbygg! – i samsvar med BREEAM-standard og andre miljøkrav MDG fikk inn bl.a. i revisjon av Klima- og energiplanen i foregående fireårsperiode. MEN: Prosjektet starter med en stor miljøbelastning som følge av skroting av gamleskolen.

Andre kommuner har gode erfaringer med både planmessig vedlikehold og oppgradering/rehabilitering av eldre skolebygg. Disse erfaringene indikerer at vi for 50–150 millioner kan få en «fullt brukbar» og opp til «dagens standard» utgave av «gamleskolen» – i tillegg til sparte miljøbelastninger. En slik løsning er i samsvar med en stortingsmelding Venstres Miljøminister nylig har lagt fram: Bruk og vedlikehold/rehabiliteringer av eksisterende bygg er det eneste bærekraftige alternativet.

Hva kunne vi alternativt buke 150–250 innsparte millioner til? Fritt valg:

Opprettholde servicenivået for kommunale tjenester (ikke «knipe» enda mer)

Slippe å innføre eiendomsskatt (eventuelt lavere skattenivå)

Bygge ut helsekvartalet ved sykehuset

Osv. – punktene på lista og oppgavene er mange

Helse og omsorg + skole og barnehage er de mest ressurskrevende tjenestene kommunen gir innbyggerne.

Hjemmetjenesten løper stadig fortere, og det er åpenbart rimelige behov innen Helse & mestring vi ikke dekker.

Sentralisering av skoler og barnehager gir ulemper for barna selv og barnefamiliene, i tillegg til at det gjør Larvik mindre attraktiv for barnefamilier som vurderer å flytte hit.

Innen bl.a. kultur & idrett er det også tjenester som kan få enda trangere rammer.

Osv

Politikk er prioritering. Da må noe prioriteres ned hvis noe annet skal prioriteres opp inne gitte økonomiske rammer. Deler av Staverns befolkning mener at de er blitt lovet ny skole i mange år og at det er «Staverns tur». I andre deler av kommunen mener innbyggere det er deres tur til å få innfridd valgløfter. Andre står i fare for å miste service som er vesentlig for å «holde liv i» lokalsamfunnet. Alle har forventninger til «sine» lokalpolitikere.

Ny skole på Brunla eller vedlikehold/rehabilitering av Stavern-skolen er åpenbart et godt eksempel på slik prioritering. Det er ikke bare Ordfører som må tenke på hele kommunen. Det må alle politikere også. Nå som økonomien blir stadig trangere må alle «realitetsorientere seg», som den nye Kommunedirektøren oppfordrer til. Det kan selvfølgelig være en krevende øvelse for politikere/partier som har drevet overbudspolitikk i noen tiår for å bli valgt. Det innebærer bl.a. at vi må være forsiktige med å ta opp enda mere gjeld for å gjøre nye investeringer. Vi må for eksempel vedlikeholde/rehabilitere de bygningene vi allerede har i stedet for å rive og bygge nytt. Det siste er ekstremt lite miljøvennlig også! Her må en velge om en vil være Stavernspolitiker eller for eksempel økonomisk ansvarlig Høyre-politiker, miljøpolitiker med bærekraftig miljømessig, sosial og økonomisk utvikling som mål – osv.

Dette er ikke en tid for å polemisere mot hverandre om hvilke løfter «de andre» blir nødt til å bryte – de fleste må nok bryte noen løfter selv også. Situasjonen krever at vi alle realitetsorienterer oss, og finner en felles virkelighetsbeskrivelse. Deretter kan vi diskutere hvordan vi best utnytter de begrensede ressursene og pengene vi har. Lykke til!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken