Gå til sidens hovedinnhold

Vanedannende overforbruk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Menneskeskapte klimaendringer og ødeleggelse av naturmangfold er de to største utfordringene vi står overfor, lokalt og globalt, jf. rapporter fra FNs klimapanel og naturpanel.

Rapportene viser til omfattende forskning, som viser at akselererende materielt overforbruk er årsaken til at både klimaet og naturen overbelastes. I 2019 passerte verden sin «overforbruksdag» tidlig i juli. Norge passerte sin «overforbruksdag» 8. april. Det betyr at vi i Norge hadde brukt opp de naturressursene vi kan bruke uten å overbelaste naturens bæreevne allerede etter ca. en fjerdedel av året.

Gammel visdom sier: Den dårligste arven vi kan gi våre barn er fine og dyre vaner. Men det er vel akkurat det vi har gjort i noen generasjoner?!

I løpet av 4–5 tiår har vi mangedoblet privatdisponibel inntekt, privatforbruk, kjøp, bruk og kast. Samtidig har klimaendringer og utryddelse av artsmangfold akselerert – og blitt mangedoblet. Har dette gjort oss mer fornøyde eller «lykkelige»? Mange er tvert imot blitt mer bekymret for hvor denne utviklingen vil føre oss. Det er brukt forskjellige ord for å beskrive dette: uro, sorg, redsel, fortvilelse, angst.

Vi bedømmer våre medmennesker – og oss selv – etter hvor «vellykkede» vi er, i stor grad ut fra hvor mye penger vi har eller tjener. Vårt «image» er viktig, og bedømmes ut fra hvor stort forbruk vi har, hvor stor og ny bil vi har, stort hus, moteriktige klær osv., har en lysende karriere, om vi matcher photoshop-ede modeller på nettet, eller karrierebloggere osv. Det er mange «drivere» for denne utviklingen, for eksempel reklamen som forteller oss at vi bare MÅ kjøpe noe vi egentlig ikke trenger, «fordi du fortjener det» og politiske løfter om økende materielt overforbruk.

Det er ikke så lett å leve opp til slike idealer. Det fører til flere og større psykiske problemer blant våre ungdommer inkludert økende selvmordsrate, økende kredittkortgjeld, til og med underslag for å opprettholde den vellykkede fasaden. Økende økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet gjør denne utviklingen tydeligere.

Dette overforbruket er vanedannende. Etter hvert blir det vanskelig å forestille seg at det er mulig å «leve lykkelig» på et lavere materielt nivå enn det vi har vennet oss til i dag – eller det enda høyere vi «forventer» i framtida. De av oss som har levd noen årtier vet jo at vi var rimelig «lykkelige» også på et langt lavere materielt nivå for noen tiår siden, for eksempel på tidlig 1980-tall.

De nevnte «idealene» gir oss et forvrengt bilde av «virkeligheten». Slike vrangforestillinger fører til at vi prioriterer materielt overforbruk uten tilstrekkelig tanke på de langsiktige virkningene på naturmangfold og klimaendringer. De fører til svikt i virkelighetsforståelse og vurderingsevne. I andre sammenhenger fører slike vrangforestillinger til vurdering av individets tilregnelighet. Som ved avhengighet av vanedannende rusmidler, kan alvorlige tilfeller kreve langvarig behandling hos kompetente fagfolk.

De fleste politikere og de store, gamle partiene, som først og fremst arbeider for å bli gjenvalgt, har nok berøringsangst for denne problemstillingen. Veien til gjenvalg går erfaringsmessig gjennom å love velgerne våre stadig litt mer av det vi tror de helst vil høre og få. Dette har skapt en svært negativ spiral med tanke på naturødeleggelse. Menneskene er en del av naturen, og er avhengige av en velfungerende natur for selv å overleve både på kort og lang sikt.

Mange unge, også i de fleste ungdomspartiene, har forstått problemstillingen, og ser at det er de som må «rydde opp etter festen» våre generasjoner har hatt, og de ber oss ta til fornuften og «avslutte festen» så snart og fort som mulig.

Selv er jeg så heldig (eller uheldig?) å være så gammel at jeg har observert denne utviklingen i 5–6 tiår, og lever vel ikke så lenge at jeg får oppleve brå og irreversible endringer som gjør livet ulevelig for meg selv. Likevel mener jeg det viktigste vi kan gjøre, er å ta tak i disse utfordringene nå! Dette krever ekte politisk lederskap nå!

Politikerne i Amsterdam har for eksempel vedtatt å satse på sirkulær økonomi innenfor naturens begrensninger i stedet for økonomisk vekst og økende materielt overforbruk. Økonomisk vekst/BNP skal ikke være målestokken, men befolkningens trivsel og velferd. Philadelphia og Portland i USA er blant byer/distrikter som har gjort det samme.

Thomas Piketty har i sin siste bok vist hvordan mennesker med penger og makt langt tilbake i historien har laget seg en ideologisk begrunnelse for at nettopp de fortjener sine privilegier.

De fleste av oss i Norge i dag hører nok både i historisk og global målestokk til de privilegerte blant alle andre. Har vi laget oss en ideologi som sier at akkurat vi fortjener å fortsette med en vekst i økonomi og overforbruk? – som overbelaster naturens bæreevne og stadig vil gjøre livet mindre levelig for våre medmennesker, ikke minst for alle dem som vi håper kommer etter oss?

Det tok jo lang tid før de fleste innså at jorda er rund og ikke flat. I ettertid ser vi jo at dette var en feilaktig forståelse av virkeligheten. Hvor lang tid vil det ta før flertallet – og spesielt politikerne – innser at jordas ressurser er begrensede?

Heldigvis er det stadig fler som innser at livskvaliteten ikke øker i takt med antall lass fortsatt brukbare ting vi «kjører på Grinda»!

Hva bør vi hver og en – og spesielt politikerne – gjøre med dette? – det er vel det som heter politisk lederskap!

Kommentarer til denne saken