Var det ikke det jeg sa

SKRIBENT: Jeg trodde aldri jeg skulle få sjansen til å si; Var det ikke det jeg sa. Dessverre kan jeg si det nå, skriver artikkelforfatteren.

SKRIBENT: Jeg trodde aldri jeg skulle få sjansen til å si; Var det ikke det jeg sa. Dessverre kan jeg si det nå, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg trodde aldri jeg skulle få sjansen til å si det; – Hva var det ikke det jeg sa?

Å bruke en slik frase, er jeg tross alt for ung til. De gamle vet best. En av dem er min egen far. En annen er filosof Espen Hammer. Den 5. januar, dagen før stormingen av den amerikanske kongressbygningen, ga han ut boka «USA en supermakt i krise». At teksten kom ut nettopp nå, var basert på flaks, men mest kunnskap. En klok avgjørelse. To andre kloke hoder er ekteparet Judith og Allan Schore. Begge er psykologer. Hun med barnepsykiatri som spesialfelt. Han som professor i hjerneforskning. Høsten 2016 var jeg så heldig å få en intervjuavtale. Tema var tilknytning. Vi skulle snakke om mor og barn- men også far og barn-relasjonen.

Vi møttes i Roma. Dertil på en fasjonabel restaurant jeg ikke husker navnet på. Men gullforgyllingen husker jeg, ornamentene, serviset og speilsalen. Også regningen var gullkantet. Få timer etter skulle ekteparet reise tilbake til USA. Der ventet en ny president. Mr. og Ms. Schore likte ikke maktskiftet. Professor Allan hadde allerede gitt presidenten en diagnose, «The dark triad», det onde triangel. Argumentene hans baserte seg i stor grad på måten Trump omtalte sin egen far. Tilsvarende hvordan han også unnlot å snakke om sin mor. Ifølge Score måtte det ligge noe under. Ikke bare relasjonene til sine nærmeste var usunn, mente professoren, men også forholdet presidenten hadde til seg selv.

– Narsissistisk, slo han fast. De to andre sidene i den sorte trekanten var machiavellisme og psykopati. Machiavellisme har fått sitt navn etter italieneren og Europas første statsviter Niccolò de Bernardo Machiavelli (1669 – 1527) og betegner en person som opptrer manipulerende og med en likegyldighet til etikk og moral. Kjennetegnene til en psykopat kan være impulsivitet og egoistisk atferd blottet for empati.

Det var McHoskey, Wozel og Pzyarto som for første gang, på slutten av 1990-tallet, introduserte denne trekantede og skremmende diagnosen. Anledningen var en konferanse for amerikanske psykologer. McHoskey, Wozel og Pzyarto forklare her hvordan karakteristikkene i trekanten dels kunne overlappe hverandre, dels egge hverandre.

Min audiens med Schore var for lengst over. Praten om Amerikas nye president kom som en uventet dessert. Innen legevitenskapen, men også innen journalistikken, har fenomenet et eget navn. Dørstokkinformasjon. Ofte er det nemlig helt på tampen, i det pasienten skal gå, eller i det journalisten tar farvel med kilden, at sannheten kommer for en dag.

Det opprinnelige intervjuet mitt om tilknytningens verdi skulle skrives for fagbladet Psykoppnytt. Overskriften lød: «Vi må ta bedre vare på barnet i det første leveåret». Sak to fikk plass i Dagens Perspektiv og var en analyse av Schores nyeste rapport «All our sons». Overskriften lød: «Svake gutter blir sterke ledere». Men den beste saken måtte da likevel være en artikkel om Donald Trumps diagnose? For en frilansjournalist som meg var disse notatene gull verdt, like forgylt som restauranten i Roma. Overskriftene kunne blitt som følger: USAs nye president har skummel diagnose. Allerede i ingressen ville det stå å lese at epikrisen var foretatt av en anerkjent, amerikansk hjerneforsker.

Hjemme i Norge var det likevel ingen redaktører som beit på. Ikke engang Klassekampen ønsket denne vinklingen. Det var for spekulativt, sa de. For drøyt. For lite nyansert.

Det har gått fire år. Fire lange år. Uten å mukke bruker jeg setningen som til nå har vært forbeholdt gamle, bitre menn:

– Var det ikke det jeg sa?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken