På landsbasis oppgir 7,9 prosent av alle sjuendeklassinger at de har opplevd mobbing innenfor de siste 2–3 månedene.

Blant sjuendeklassingene på Tjodalyng skole svarer imidlertid hele 14,1 det samme. Også de senere årene har tallet vært langt høyere enn landssnittet ved Tjodalyng – riktignok i selskap med flere andre skoler i Larvik.

LES OGSÅ: Nedslående mobbetall i larvikskolen – igjen: – Dette tar vi på største alvor

Også tiendeklassingene ved Tjodalyng oppgir langt mer mobbing enn det som er vanlig i resten av landet. Her har hele 12,2 prosent oppgitt at de har opplevd mobbing de siste 2–3 månedene, mot 5,7 prosent på landsbasis.

Det er viktig å understreke at det slettes ikke er alle skolene som får offentliggjort resultatene sine. Udir opererer med flere ulike skjermingsregler, men i hovedsak skjermes resultatene fra små skoler, samt resultatene fra skoler der Udirs algoritmer tolker resultatene for å være ikke reelle.

Ved Lardal skole har for eksempel ikke resultatene fra 10. klasse blitt offentliggjort i perioden 2017-2021, men fra 2021–2022 var elevgrunnlaget stort nok til at tallene kan offentliggjøres, og i perioden 2021–2022 er antall elever som føler seg mobbet hele 16,1 prosent ved Lardal skole. Du kan se ytterpunkter fra andre skoler lenger ned i saken.


– Oppleves annerledes

Elevrådsrepresentantene Vilje Elida Johansen (7. trinn) og Julie Pihl Nilsen (10. trinn) ved Tjodalyng sier begge at de ble sjokkert da de hørte resultatene fra Elevundersøkelsen. Mest fordi det kom uventet på dem, men også fordi det fikk dem til å lure på om det er noen som lider i det stille.

–Jeg ser ikke den tradisjonelle mobbingen, men noen ganger kommentarer som kanskje er ment som moro, men som kanskje tolkes negativt. Mobbing kan oppleves så forskjellig fra person til person. Jeg føler ikke at det er eller at det har vært et problem med mobbing på Tjodalyng, men det er kanskje andre som oppfatter det annerledes, sier Vilje.

Hun føler at skoleledelsen tar mobbetallene på alvor, og hun sier at elevrådsrepresentantene ofte møtes for å diskutere tiltak som skal gjøre at elevene har det bra på skolen.

LES OGSÅ: Simen (46) kan bli sjef for 19 rektorer, 800 ansatte og et budsjett på 720 millioner – se hvem han konkurrer med her

– Heller ikke fra voksne

Julie gikk tidligere på Hedrum, men byttet til Tjodalyng da hun skulle starte i 9. klasse. Hun fikk raskt et godt inntrykk av skolen, og sier at hun ble inkludert både av elever og voksne.

– Jeg vil si at miljøet føles bedre enn miljøet på Hedrum. Jeg hadde ikke trodd at det var så mye mobbing her. Aller helst håper jeg at noen av elevene har skrevet at de blir mobbet bare for å tulle, men det vet jeg ikke. Jeg har ikke inntrykk av at det er andre elever i klassen som føler seg mobbet, men det kan jo hende, og jeg håper det blir bedre neste gang vi skal besvare undersøkelsen, sier hun.

Hun opplever heller ikke at voksne kommer med nedlatende kommentarer eller annet som kan forklare hvorfor 8,2 prosent av elevene på 10. trinn oppgir å ha bli mobbet av voksne på skolen de siste 2–3 månedene.

– Nei. Jeg har opplevd de positive sidene ved skolen, og lærerne bryr seg om oss. Vi fikk en god del nye elever dette året, og de har blitt tatt godt imot av elever og voksne. Det er i hvert fall mitt inntrykk, sier Julie.

Elevundersøkelsen

Overfor ØP forklarer avdelingsdirektør Irene Hilleren i Utdanningsdirektoratet Elevundersøkelsen slik:

–Elevundersøkelsen er en kvalitetssikret undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig på 7. trinn, 10. trinn og vg1, og Udir publiserer resultatene fra disse trinnene i sin statistikkbank. I tillegg har skoler og skoleeiere tilgang til mer detaljerte tall fra undersøkelsen i en pålogget portal, slik at de best mulig kan følge opp egne resultater.

Direktøren påpeker at Elevundersøkelsen gir en pekepinn på hvordan skolemiljøet oppleves av elevene, og understreker at det er viktig at skolene følger opp resultatene.

ØP har invitert seg selv på besøk til rektor Terje Berglie ved Tjodalyng skole for å prate om resultatene.

Umiddelbart etter at resultatene ble kjent for skolen i desember sier Berglie at skolen tok kontakt med mobbeombudet i fylket. Mobbeombudet hadde samtale med hele ungdomstrinnet, og skolen satte opp en ny inspeksjonsplan, og styrket 10. klasse med en voksenperson noen timer i uka.

– Vi forsøker å jobbe forebyggende, men er klar over at det er noen elever som føler seg utrygge i klassemiljøet. Vi jobber nå med å ta kontroll på flere av områdene der elevene holder til, for eksempel ved at vi har økt voksentettheten ute, sier Berglie.

Han understreker at også lærerne tar elevundersøkelsen på største alvor, og at de forholder seg til Aktivitetsplikten, se faktaboks.

Aktivitetsplikten

Rektor Terje Berglie ved Tjodalyng skole forklarer den såkalte aktivitetsplikten, som alle skoler forholder seg til.

– Når lærerne eller ledelsen får tilbakemelding om at det skjer mobbing, utløses aktivitetsplikten og iverksetter følgende: Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med og gripe inn, alle som jobber på skolen skal varsle rektor eller teamleder hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, sier Berglie, og understreker at det er rektor som har det endelige ansvaret.

– Hvis noen som jobber i skolen ser eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt, skal de undersøke saken med en gang. Plikten til å undersøke har like lav terskel som plikten til å varsle. Hvis elever selv sier ifra om at de ikke har det bra, skal skolen alltid undersøke saken nærmere. Plikten til å undersøke betyr at skolen skal undersøke elevens opplevelse av skolemiljøet, forklarer Berglie videre.

Han understreker at skolen ikke skal samle inn eller vurdere bevis for eller mot eleven. Tiltakene er basert på elevenes subjektive opplevelse.

– Skolen har plikt til å sette inn egnede tiltak for alle elever som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, uansett årsak, følge opp tiltakene, evaluere virkningen av tiltakene og legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig, forklarer Berglie.

Tiltakene starter gjerne umiddelbart, og evalueres som oftest etter en måned:

– Hvis ingenting blir bedre, da holder vi hyppigere møter og setter inn flere tiltak. Dette kan være alt fra tiltak overfor mobberne der vi forsøker å få dem til å endre atferd, veilede, mer inspeksjon eller ved at vi har en lærer som møter eleven på skolen ved skolestart, forklarer han.

LES OGSÅ: – Skolen er trygg, jeg ble veldig overrasket da jeg fikk høre om dette

–Trivsel viktigere enn karakterer

Berglie har ingen god forklaring på hvorfor elevene ved Tjodalyng oftere enn andre skoler i kommunen oppgir at de også blir utsatt for mobbing av voksne ved skolen.

Heller ikke hvorfor Larvik kommune har tradisjon for å komme dårligere ut enn resten av landet.

– Jeg mener at vi har hatt et stort fokus på det psykososiale miljøet til elevene i flere år, og jeg har heller ikke inntrykk av at vi har et tøffere ungdomsmiljø enn i andre kommuner. Jeg er egentlig mer opptatt av å finne ut hva vi kan gjøre mer av, og hvordan vi kan bli bedre, sier rektoren.

Han understreker at elevundersøkelsen gir et øyeblikksbilde – riktignok et øyeblikksbilde der Tjodalyng har kommet uheldig ut de siste få årene.

– Selv om man kommer godt ut ett år, så bør det ikke være et hvileskjær. Jeg mener at et godt psykososialt miljø er viktigere enn karakterer og fag, sier Berglie.

Han mener at mistrivsel fører til svakere prestasjoner.

– Derfor er det utrolig viktig for oss å komme til bunns i dette, og løse utfordringene på en bedre måte. Vi ønsker ikke at elevene føler seg mobbet eller krenket, oppsummerer Berglie.

LES OGSÅ: Reagerte på spørreskjema til elever – nå tar kommunen grep: – Vi har bestemt oss for å sette bruken på pause

Hvem er mobberen?

I ØPs kommentarfelt tas det ikke sjelden til orde for en tilsynelatende lettvint løsning – å tvinge mobberne til å bytte skole. Terje Berglie mener på ingen måte at dette er en god løsning.

– Mobbere er ikke en ensartet gruppe. Det kan være elever som ikke er bevisst på at de krenker andre, og som må lære det. Eller elever som har vanskeligheter med å kontrollere impulser. Dette kan være barn som trenger ekstra trening i å forstå hvorfor og hvordan de kan endre atferd, og som selv trenger mye støtte, sier Berglie.

Når skolen mener at noen bør endre atferd, sier han at skolen gjerne initiativ til et tett samarbeid med foresatte, og noen ganger jobbes det i tillegg tverrfaglig med andre kompetansemiljøer i kommunen.

Han sier at mobbing også skjer i grupperinger:

– Noen ganger holdes elever utenfor. Det å ikke bli invitert inn i fellesskapet kan oppleves som mobbing, påpeker Berglie, og understreker til at det med grupperinger enkelt kan overføres til Snapchat.

– Og det finnes elever som av ulike grunner er utrygge, og som kan komme med kommentarer rett og slett fordi de er usikre. I sum er mobberne slettes ikke en ensartet gruppe eller et problem som man bare kan flytte vekk. Det blir som i samfunnet for øvrig – alle må finne sin plass, og noen trenger mer trening enn andre, sier rektoren.

Andre ytterpunkter fra undersøkelsen

Ved Lardal skole oppgir hele 16,1 prosent av tiendeklassingene at de har blitt utsatt for mobbing de 2-3 foregående månedene.

Ved Tjodalyng skole oppgir 8,1 prosent av tiendeklassingene at de har blitt utsatt for mobbing fra voksne ved skolen. Snittet for resten av landet er 2,2 prosent for tiendeklassingene.

Ved Mellomhagen ungdomsskole oppgir 7,6 prosent av tiendeklassingene å ha blitt mobbet – dette er kommunens laveste score for 10. trinn, men likevel over landssnittet, som er 5,7 prosent.

Ved Sky skole opplyser 3,9 prosent av syvendeklassingene å ha blitt mobbet av andre medelever de siste 2-3 månedene. Også Mesterfjellets syvendeklassinger rapporterer om lite mobbing, med 4 prosent elever imellom. Snittet for resten av landet er 6,6 prosent.

Ved Jordet skole oppgir 4,5 prosent av syvendeklassingene å ha bli mobbet av voksne ved skolen.

Ved Ra ungdomsskole oppgir 5,6 prosent av tiendeklassingene å ha blitt mobbet av voksne ved skolen. Blant de samme elevene oppgir også 5,6 prosent at de har blitt mobbet digitalt. Det samlede tallet ved Ra ungdomsskole er 9 prosent, mot et landssnitt på 5,7 for tiendeklassingene.

Ved Brunla ungdomsskole oppgir 2,9 prosent av tiendeklassingene å ha blitt mobbet av andre elever ved skolen de siste månedene, godt under landssnittets 4,1 prosent.

Ved Kvelde skole oppgir 8,3 prosent å ha blitt monnet av andre elever de siste månedene, mot landssnittet på 4,1 prosent.

Ressurser

Tiltakene som Tjodalyng har iverksatt etter at resultatene fra Elevundersøkelsen ble kjent legger også bånd på voksne.

– Hvilke tilbakemeldinger får du fra lærerne? Føler de at skolen har nok ressurser? Føler du at skolen har tilstrekkelig antall ansatte?

– De ansatte gjør det beste ut av situasjonen med de ressursene som er tilgjengelig. Økte ressurser hadde ført til tettere oppfølging psykososialt og faglig. Det hadde selvfølgelig vært meget ønskelig med større voksentetthet, men jeg vil være forsiktig med å peke på dette som en årsak. Når vi avdekker mobbing, da setter vi inn flere voksne hvis det trengs, sier han.

Mobbing i larvikskolen

Gjennom flere år har Larvik utpekt seg i negativ ende av mobbeskalaen, og i år – som i fjor – setter ØP søkelyset på saken.
Ta kontakt med en av ØPs journalister dersom du har tips i saken: Håvard: hw@op.no – 944 83 333, eller Erik: ew@op.no – 920 43 374.

LES OGSÅ: Skole brøt loven ved ikke å ta grep om mobbing: – Vi prøvde alle mulige måter for å mestre dette