Velferd, hva er det?

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Norge har grunn blitt ett rart land. Før så brydde vi oss om være andre. Tok vare på eldre og syke som ikke hadde ressurser. Små barns familier fikk hjelp. I dag sitter folk i dette landet med så små ressurser at de har ikke råd til middag hverdag. Mange sliter med å få råd til medisinene de må ha. Nye klær er luksus. Ferie reiser, ja det er eventyr får mange i velferds samfunnet Norge.

Problemet med dette er at gruppen som har mer end nok er blitt utrolig stor og de bryr seg ikke om de som ikke har det så fint som dem. Tenk dere å våkne opp en morgen og du har havnet på et senter hvor du vær dag treffer demente som ikke vet hvor de er. Folk som nesten ikke klarer å gå. Mennesker som lider av under ernæring. Folk som kun får dusje to ganger i uken. Folk faller stadig ifra og da kommer det nye inn som er i samme gruppe.

Når du går inn i så kalte fellesrom, så føles det som om du er på et sykehjem. Hjemmetjeneste springer rundt. Sykepleierne likeså. Du har fått tildelt en bolig med soverom, stue, bad og kjøkken. En liten veranda, felles ganger og felles ute område. Du har utrolig liten inntekt. Den strekker så vit det er til husleie, mat og medisiner. Når ting går i stykker så har du ingen penger til å reparer tingene.

Tenk deg ett slikt liv. Men det klarer du vel ikke. Hvordan tror du det da blir å føle seg forlatt av kommunes hjelpeapparat da de mener at de ikke har noen plikt til å hjelpe deg når ting går i stykker. Eller hva med en stor husleie økning på grunn av vedlikehold som må gjøres.

Hvilket liv gir dette og hva med trygghet? Dette er virkeligheten får oss som ikke samfunnet Norge har plass til i sin fremtid. De som er eldre med minste pensjon eller oss som har så store helse problemer at vi ikke har mulighet på arbeids markedet. Ja vi med en liten uføretrygd. Vi som er blitt plassert i noe de kalte omsorgsboliger. I Larvik er det flere hundre av oss som sliter sånn som dette uten at noen bryr seg.

Stortinget bevilger penger som aldri kommer fram. Lokal politikerne diskuterer bort alt av løsninger og sier dette har vi ikke råd til. Jernbane, utsmykning, jubileum, kultur, hva som skal heises opp i en flaggstang og masse annet er vist viktigere å diskutere end og hjelpe de aller svakeste gruppene. Det er stortings valg til neste år. Kanskje på tide å fortelle politikerne i Norge hvem som bestemmer og hvordan man vil ha det i dette landet. Eller skal egoismen få lov til å vokse videre?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken