Gå til sidens hovedinnhold

Velkommen inn – døra er åpen!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg vet at endringene i forskriften om fastmonterte seter er krevende for mange, men jeg er også veldig glad for at den endringen åpner for at også kirkene kan få samle flere folk igjen. Siden 4. januar har vi holdt gudstjenester ute, digitalt eller ikke i det hele tatt – for hvordan skal man velge ut de 10 som får komme på gudstjeneste?

På søndag er det 2. søndag i fastetiden, og prekenteksten denne dagen finner vi Lukas 7,36-50. Det er en fortelling om en kvinne som kommer til Jesus. Men Jesus er i middagsselskap hos fariseeren Simon. Det er ikke kvinnen. Hun levde et syndefullt liv, står det, og kunne nok se langt etter en slik middagsinvitasjon. Men hun må inn, hun må møte Jesus. Hun vasker føttene hans med tårene sine, og tørker dem med håret sitt. Dette vekker jo stor forargelse – hvem er hun, som vasker Jesu føtter? Også med tårene sine, da! Hun har riktignok med dyr olje også, men dette er over grensen.

Kristin Solli Schøien har skrevet mange sanger jeg er glad i, og gjerne bruker. Hun har alltid turt å dra bildene, historiene, språket litt lenger i møte med bibeltekstene. Hun har også skrevet en sang om Simon, og festen hans, og den starter slik:

«Det er gjester hos Simon i kveld.

Se, huset er pyntet til fest.

Kan noen si hvem som satte døren på klem?

Det sniker seg inn en ubuden gjest.»

Og så forteller hun om Simon, Jesus og ikke minste kvinnen. Om hvordan Jesus tar et oppgjør med også denne fariseeren, og om hvordan kvinnen er et forbilde – en som gjør det på sin egen måte.

Men hva har dette med en forskriftsendring å gjøre, da? Jo, Kristin Solli Schøien trekker det som vanlig litt lenger – og hun avslutter denne sangen slik:

«Det er gjester i kirken i kveld.

Se, huset er pyntet til fest.

Kan noen si hvem som lukket døren igjen?»

Hun snakker ikke om covid-19-forskriften – denne sangen ble utgitt i 1986, men den har fokus på noe som har vært en utfordring lenge – kanskje alltid? Nemlig: Hvor stengt er kirkedørene våre – også når de er åpne? Mange har nok opplevd, og kommer nok dessverre fortsatt til å oppleve, en lukket, stengt kirke, også når døra er åpen og lysene tent.

Til mine kollegaer i de ulike kirkene og forsamlingene i Larvik: La oss ha åpne dører – ikke bare litt på klem, så folk må snike seg inn – nei, skikkelig åpne dører! Alle er jo innbudt til festen der inne uansett!

Og til alle dere som leser: Velkommen til gudstjeneste i en av Larviks kirker på søndag – kom som du er, med alt du er – døra er åpen!

Kommentarer til denne saken