Vi som har bodd på Skalleberg hele vårt liv og kjent Gjert Einar og Kristin er IKKE redd de to. De er to mennesker som alltid møter deg med et smil, og har tid til å stoppe opp for en prat. De inviterer oss som bor i bygda gjerne inn på en kopp kaffe og en prat.

De har alltid hatt hunder som vi har møtt på våre turer langs veien eller i skogen. Hundene til Skalleberg er godt oppdratte, de har aldri gjort verken barn eller voksne redde. De verken hopper, bjeffer (uler), springer etter biler – de er faktisk så godt oppdratt at de setter seg i veikanten når det kommer en bil. Vi har aldri opplevd at noen av hundene til Skalleberg har vist noe tegn til aggressivitet.

Vi som bor i samme «gate» som Gjert Einar og Kristin kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen av de to fra de nærmeste naboene de har. Vi opplever disse naboene som kom hit til bygda i 2009 som noen som vil være for seg selv, og ikke inkludere seg med oss i bygda. De snur oss ryggen, og vil ikke hilse på oss som ferdes forbi. De gir helt klart uttrykk for at de ikke vil ha noe som helst med andre mennesker å gjøre. I vårt naboskap som vi har her på landet til tross for at det er god avstand mellom hvert hus, så har vi alltid hatt et harmonisk og godt forhold med hverandre.

Vi vil med dette uttrykke vår støtte til Gjert Einar og Kristin. Og vi ønsker at dere lesere også skal skjønne at disse menneskene er det overhode ingen grunn til å være livredde for.