Gå til sidens hovedinnhold

«Vi er slitne av å være vaskekluter som blir tromlet rundt»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så var barnehager og skoler i Larvik kommune (og mange andre kommuner) tilbake på rødt nivå, 1 år etter at Norge stengte og befolkningen var i lettere sjokk og panikk. Nå opplever jeg at både sjokket og panikken har lagt seg, og tiltakene rundt smittevern og alvorligheten av covid -19 er godt kjent. Jeg tror alle i samfunnet har forståelse for iverksetting av tiltak, selv om det er mange meninger om hvilke tiltak som er viktige og nødvendige. Det vi ser er at mange av tiltakene rammer hardt, og mange føler nok at det rammer urettferdig og unødvendig. Like fullt ser det ut til at folk flest følger det som gjelder.

Arbeidsmiljøloven paragraf 1.1, a sier at lovens formål er «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.»

Myndighetene ser ikke ut til å være helt med på å legge til rette for at arbeidstakere i barnehage og skole skal få oppfylt hele dette leddet. Spesielt dette med å få full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Jeg kan si en ting helt sikkert: barnehagebarn rekker IKKE å nyse eller hoste i albukroken, selv om de har lært det. Fordi det kommer så fort at snørr, spytt og tårer blir spredd utover de nærmeste personene, mat og gjenstander før de rekker å få albukroken opp til nesa. Myndighetene har også bestemt at «restsymptomer» er helt greit å belaste andre med. Akkurat som hoste og snørr ikke smitter andre like fullt, selv om sykdommen er på tilbakegang? Jeg var klar over dette før jeg startet å jobbe i barnehage, og er villig til å ta risikoen i forhold til faren for å få forkjølelse, omgangssyke, brennkopper og alskens sykdommer. Men i en pandemi hadde jeg satt pris på å få denne risikoen minimert. Det er noen av de fysiske skadevirkningene jeg har rett til å få beskyttelse mot.

Når det gjelder trygghet mot psykiske skadevirkninger har jeg kjent på stor frustrasjon i forhold til at tiltakene som har blitt igangsatt ikke alltid har gitt mening for meg. Det skjedde senest i forrige uke, da det meste av butikker og bedrifter ble stengt ned, mens skoler og barnehager skulle driftes som normalt. Ja- for gult nivå har vært «normalen» nå i snart et år. Dvs at ansatte i barnehager og skoler går på jobb hver eneste dag med høyst smittefarlige arbeidsoppgaver, og til dels uoversiktlige rammer å forholde seg til. Utdanningsforbundet i Larvik hadde også et innspill på dette i ØP tirsdag 16.03.21 hvor de mente at det ikke hang på greip at alt stengte, men barnehager og skoler skulle fortsette som «normalt».

Allerede i fjor vår var det massive protester når regjering og kommune presenterte nye retningslinjer like før helga, eller etter endt arbeidsdag med korte tidsfrister for implementering. Ansatte i barnehager og skoler kastet seg rundt for å imøtekomme de nye kravene best mulig. Disse ansatte er nemlig veldig lojale både overfor arbeidsgiver og statlige pålegg. Det resulterte i mye arbeid etter at arbeidsdagen var over. Ansatte i barnehager og skoler er vant til å snu på hælen, forkaste planer og improvisere seg gjennom en arbeidsdag, og takk og pris for det. Arbeidstakerne er så fleksible at de bøyer seg i alle retninger samtidig. Men det går snart ikke lenger. Som mange har sagt før meg: vi er ikke engler, superhelter eller andre overjordiske vesener som fikser alt. Vi ønsker ikke klapping og heiarop (selv om det er hyggelig), vi ønsker oss trygge og oversiktlige arbeidsvilkår. Lønnskampen skal jeg la ligge til en annen gang. Nå er vi slitne! Ikke av jobben vår- for den liker vi heldigvis godt de aller fleste av oss. Vi er slitne av å være vaskekluter som blir tromlet rundt av regjering og kommune, og som i tillegg forventer at vi skal være ferdig striglet når vi kommer ut i andre enden av tiltaksmaskinen. Vi har ikke noe imot endringer i arbeidsrutiner- det er vi vant til. Det vi har noe imot er den forbanna korte tida vi får til rådighet før det forventes at vi skal utføre arbeidsoppgavene våre på en ny måte! Eller forresten- vi får ikke nye arbeidsoppgaver, vi får flere! Som skal utføres innenfor de samme timene vi har til rådighet normalt sett.

I barnehage og skole jobber det ansatte med mye fagkompetanse. De fleste ansatte i norske barnehager har nå formell kompetanse og utdannelse. Vi kan mye om barns utvikling, både individuelt og i gruppe. Vi vet hvordan barn lærer best, og hvilke forutsetninger som skaper det beste læringsmiljøet. En stor del av et godt læringsmiljø handler om at barna har ansatte tilgjengelig. Regjeringen slår seg selv på skuldra over at de har innført bemanningsnorm. Det de ikke sier er at den normen de har innført allerede ble fulgt av de fleste barnehager. Samtidig har normen en stor mangel- den tar ikke høyde for barnehagenes åpningstid. De fleste barnehager har 10 timers åpningstid. Ansatte har 7, 5 timers arbeidsdag som fordeles utover hele dagen i et vaktsystem. I løpet av arbeidsdagen skal ansatte i tillegg ha pauser, møter og planleggingstid. Det kan også hende at en eller flere ansatte har legetime, er syke, avspaserer eller har ferie. Dette fraværet dekkes da inn av de resterende ansatte. Jeg har regnet på dette og har kommet fram til at det er maksimalt 3 timer om dagen hvor alle ansatte faktisk er til stede på avdeling sammen med barna. I mine øyne er da regjeringens bemanningsnorm slett ikke oppfylt.

Når barnehagene er satt i rød beredskap er det to ting som er bra for barna. Barnehagens åpningstid som er redusert til 7, 5 timer. Dette samsvarer da med bemanningsnormen, og det er en befrielse som ansatt at det faktisk er «folk på jobb». Selv om dette medfører at vi verken har avdelingsmøter eller planleggingstid. Avdelingsmøter har vi forresten ikke på gult nivå heller, fordi avdelingene ikke kan «passe» hverandres barn. På min arbeidsplass er jeg heldig. Vi har valgt å «investere» i lærlinger. Og de er gode som gull! Det er unge mennesker med en interesse for faget og det er både to ekstra hender og et ekstra fang å sitte på. Men jeg vet at slik er ikke normalen for de fleste barnehager. De fleste barnehager har ikke ekstra folk. Og det er ikke bare å sette inn vikar slik som Guri Melby sier.

Fordi når en fast ansatt er sykemeldt, og det har blitt satt inn vikar, så hjelper det ikke at den første vikaren blir syk, og så blir den andre vikaren syk også. Det er rett og slett ikke flere å oppdrive! For hvem som helst kan ikke jobbe i barnehage- det trengs fagkompetanse på lik linje med andre yrker. Mange barnehager ser heller ikke snurten av koronapengene som kommunen har fått. Den andre tingen som er bra for barna under rødt nivå er at de får være i mindre grupper. Hverdagen blir roligere og mer oversiktlig. Det er en viktig del av et godt læringsmiljø.

Tilbake til de ansattes arbeidsmiljø. Rødt nivå gir et bedre smittevern. Det er strengere hygienetiltak og færre kontaktpunkter mellom mennesker. Det er bra! Men igjen er det da mange ansatte som må utføre flere oppgaver i den tiden de har til rådighet enn de har i sine ansettelsesavtaler og arbeidsbeskrivelser. Ansatte i skole og barnehage kan ikke bare skyve på tidsfristen slik som man kan i andre bedrifter. Bleier må skiftes, snørr må tørkes og barn må trøstes der og da. Vi kan ikke velge å utsette det til slutten av uka. Så vi bretter opp ermene hver dag og står i det helt til det ikke går lenger. Til og med barna skjønner at de må vente. Når jeg sier at «Ola, du må vente litt for jeg må hjelpe Petter ferdig først. Jeg klarer ikke å hjelpe alle samtidig vet du. Så svarer Petter: Nei, for du er ikke blekksprut heller.» Både Petter og Ola forstår så mye mer enn mange voksne.

Nå har barnehagene fått beskjed om at rødt nivå gjelder t.o.m. 31. mars, og skolene har fått beskjed om «til påske». Min første tanke da var at «nå ryker påskeferien, for jeg vet ikke hvilke arbeidsvilkår jeg møter tirsdag etter påske.» Jeg er ikke fan av å bekymre meg på forhånd, for da kommer kanskje bekymringen to ganger. Men like fullt er jobbhverdagen min en stor del av mitt liv, og jeg klarer ikke å la være å tenke på det. Nok en gang vil jeg ta fram rettighetene mine som arbeidstaker: et helsefremmende arbeidsmiljø. Koster det myndighetene så innmari mye å skape noe forutsigbarhet for oss? Det virker som om de forventer at vi skal bruke ettermiddager, helger og ferier på å tilpasse oss nye retningslinjer.

Jeg har et forslag til Larvik kommune, et stort ønske (og råd faktisk). Hva med å forlenge det røde nivået til å gjelde t.o.m. uke 14, d.v.s. uka etter påske? Da slipper ansatte i barnehage og skole, foreldre og barn å lure på hva som kommer til å gjelde etter påskeferien. Hvis det mot formodning viser seg at vi ikke trenger rødt nivå i uke 14, så vil det være så mye bedre å slippe opp heller enn å stramme inn! Gi oss bare LITT forutsigbarhet og lengre frister, så står vi enda litt til i covid -19 stormen før vi brekker.

Kommentarer til denne saken