Vi kommer alle til å gjøre feil igjen. Heldigvis?

PÅ BESØK: Dag Bjørnefjell besøkte redaksjonen i ØP.

PÅ BESØK: Dag Bjørnefjell besøkte redaksjonen i ØP.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det var veldig hyggelig, interessant og krevende å bli invitert til ØP-redaksjonen for å presentere forbedringer i språkbruken der. Det er deilig å bli tatt på alvor, og forpliktende å skulle lage en presentasjon som holder mål. Jeg håper jeg lyktes. Det utviklet seg en meget gemyttlig og humoristisk tone mellom redaksjonen og meg.

Derfor måtte jeg jo smile da Eirik utfordret meg til å lese korrektur på kommentaren han skrev etter mitt besøk, og at han nevnte dette i siste setning. Jeg føyet selv til ", og kommer til å irritere seg grønn om det er noe han har oversett ..." Kommaet foran falt ut, og det gjorde oppholdet foran de tre prikkene (ellipsen) også.

En annen rettelse jeg hadde gjort, var en manglende I foran «Lenas rom». Den kom heller ikke med, og det skapte litt forvirring. Irriterte jeg meg grønn over det? Nei, ikke så veldig. Jeg var mye mer misfornøyd med noe jeg selv hadde oversett i artikkelen jeg fikk til korrekturlesing. Det manglende kommaet etter «Vi som jobber i ØP (ja, komma!) kommer garantert til å gjøre feil igjen». Det er ikke et komma som forandrer betydningen av setningen, det er bare en formell feil. Men jeg burde jo ha sett den da jeg så over.

Vi kommer alle til å gjøre feil igjen. Heldigvis? At det forekommer feil, gjør det mer menneskelig og autentisk. Jeg irriterer meg aldri over en tastefeil i avisen hvis ikke den er i større overskrifter eller viktige ingresser. Logiske feil, feil i navn og benevnelser, eller dårlig språk, det er verre. Jeg er rett og slett opptatt av god formidling. Og til han som i kommentarfeltet i nettavisen mener at jeg har den særeste hobbyen han har hørt om; han kan ikke ha satt seg godt inn i utvalget av hobbyer? Korrekturblikket er iblant plagsomt for meg selv, jeg skulle ønske jeg kunne overse feilene, rett og slett ikke legge merke til dem. Denne egenskapen ble beskrevet i A-magasinet nr. 5–2020. Jeg er ikke alene om dette. Og så har jeg familie og venner som vet å sette pris på at jeg gladelig tar en kikk på deres jobbsøknader eller masteroppgaver, for å se om det er rom for forbedringer.

Godt språk og god formidling er ganske gøy.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags