Jeg flyttet til Larvik med familien min for 30 år siden. Det som var utslagsgivende for å lande her, var først og fremst Larviks fantastiske beliggenhet med nærhet til sjø, strand og svaberg. Larviks natur er et gode for oss alle, men vi kan ikke ta tilgang til denne naturen for gitt. Områdene rundt sjøen er under sterkt press. Et eksempel på dette er at Larvik kommune nylig har gitt tillatelse til å sette opp en ny hytte ved atkomsten til Hvittensand. Dette til tross for at området ved hytta er regulert til offentlig friområde og ligger 60 meter fra sjøen, altså godt innenfor strandsonen/100-metersbeltet.

Det står en liten hytte her fra før, denne skal rives og flyttes slik at nåværende sti og atkomst til strandområdet blokkeres.

I vedtaket knyttet til denne saken understreker Byggesak at «ethvert tiltak i området er i strid med Plan og bygningsloven § 1-8.» Derfor er det både forbausende og hårreisende at avdelingen likevel gir dispensasjon og tillater byggeprosjektet. Plan og bygningsloven stiller tre krav for at det kan gis dispensasjon. For det første skal hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke vesentlig tilsidesettes. For det andre skal ikke formålet med plan og bygningsloven tilsidesettes, og for det tredje skal fordelene med å innvilge dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Her bommer Byggesak på alle disse tre kravene og argumentene de bruker, holder ikke.

I Plan og bygningslovens formål heter det blant annet: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Byggesak har her tatt hensyn til en enkelt utbygger, men hva med samfunnet og framtidige generasjoner? Det framstår som om utbyggerens ønsker trumfer lovbestemte og strenge restriksjoner som skal sikre mange mennesker tilgang til fri natur.

Byggesak trekker fram at eksisterende hytte er i dårlig forfatning. Dette er argument for tillatelse til å bygge ny hytte. Dessuten blir ny hytte tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg. Altså er ny hytte å forstå som en forbedring. Det forutsettes videre at utbygger sørger for ny atkomst, og at denne skal bedre framkommeligheten i forhold til dagens sti. Stien skal opparbeides og tilrettelegges med trapper og bruer av tiltakshaver. Disse fordelene blekner imidlertid sammenlignet med de åpenbare ulempene.

Ny hytte skal bygges høyere og større enn gammel hytte, og den trekkes ut mot stien. Den vil ruve mer i terrenget, og passerende vil fort ha en opplevelse av å trenge seg på. Privatisering og blokkering av det som i dag er en tursti, tilsidesetter i høyeste grad bestemmelsen om friområde.

Det er ikke avklart hvor ny sti skal legges. Her er det snakk om svært kupert terreng, og det er ikke tvil om at ny atkomst med trapper over kollene i nærheten vil bli bratt og vanskelig for eldre og andre som er dårlig til beins. Den nåværende stien har vært i bruk langt bakover i tid, og den ligger på det nivået i terrenget som gir den letteste veien til stranda. Bedre alternativer finnes ikke. Påstanden om at ny sti skal gi bedre framkommelighet sammenlignet med dagens sti, er ikke derfor holdbar.

I tillegg til at argumentene for vedtaket ikke holder, er det svært problematisk at saken ikke er behandlet politisk fordi Byggesak anser avgjørelsen som grei og innenfor lovverket. Dette er det vanskelig å begripe. Saken handler om langt mer enn behandling av byggesøknad. Det er begrensning i tilgang til et friområde som står på spill.

Kommunenes planutvalget ønsker å få saken til behandling i neste møte gjennom at velforeningene i området sender ny klage. Det er å håpe at deres innflytelse kan hindre at et slikt vedtak går gjennom!

På regjeringens nettsider står det at god planlegging i strandsonen er å tenke helhet og unngå at den bygges ned bit for bit gjennom dispensasjoner. I den senere tid har det skjedd mange inngrep langs sjøen i kommunen vår. Presset på friområdene i nærheten av bebyggelse blir større, og det som nå skjer på Hvittensand er enda et skritt i gal retning. Vi må slå ring om Larviks fantastiske natur, den kan ikke bygges ned, bit for bit. Dette handler om tilgangen til Hvittensand – en sjelden perle og unikt område som brukes flittig hele året av både lokalbefolkningen og tilreisende. Men det handler også om bærekraftig utvikling, samfunnsinteresser og hensynet til kommende generasjoner.