Gå til sidens hovedinnhold

«Vi ønsker at det skal bo folk og være levende nærmiljøer i hele kommunen»

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Langt inn i min andre periode som lokal folkevalgt her i Larvik må jeg innrømme at jeg gjør som lyrikeren Jørn Hjørnevik, nemlig: «Eg tenkjer på kommunen min, eg tenkjer på deg støtt, eg har tankar om kommunen min, der eg er født.» For det er her i kommunen vi lever våre liv. Og det er her vi avslutter det hele. Fra hjemmekontoret i Hedrum diskuterer jeg nå med katta vår hva jeg skal bidra med til ØPs fredagsspalte for gruppeledere. Vi blir enige om å starte med budsjettarbeidet i desember.

Økonomien i kommunen innbyr ikke akkurat til så mye lokalt handlingsrom. Sittende regjering har pålagt kommunene stadig nye oppgaver uten at det følger tilstrekkelig finansiering med. Og for oss i Sp er det viktig å føre en nøktern og ansvarlig økonomisk politikk innafor de rammene vi har. Kommunedirektøren hadde som vanlig lagt et faglig godt grunnlag for oss i kommunestyret. For samarbeidspartiene Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre var det likevel avgjørende å parkere noen av forslaga. Vi ønsker at det skal bo folk og være levende nærmiljøer i hele kommunen. Hvarnes skole og barnehage har vært utsatt for nedleggingsspøkelset i flere år. Med årets budsjettvedtak forutsetter vi i Sp at den usikkerheten som innbyggerne i Hvarnes har opplevd er parkert. For Hvarnes er ei levende bygd der barnehage, skole, kirke og et variert foreningsliv binder menneskene sammen.

Samarbeidspartiene tok også en stor og viktig avgjørelse for Stavern skole. Etter flere år med utsettelser og usikkerhet tok vi signalene fra kommunedirektøren og avblåser 1–10 skolen på Brunla. I stedet setter vi av penger til å ruste opp barneskolen der den ligger. Det kommer til å koste mye penger, men det skal gjennomføres!

Glemt er heller ikke midler til vedlikehold av låvetaket på Tjølling Prestegård.

«Skal du ikke skrive litt om biblioteket, da?», mjauer Bjarne – katta vår – innpå. Jo, det gjør jeg gjerne. For et år! Først den tragiske brannen 16. november 2019. Usikkerhet, gråt fortvilelse både blant ansatte og brukere. Så et minibibliotek i det gamle apoteket på torget. Deretter korona, sendrektighet fra forsikringsselskapet og kommunal omorganisering. Men jubel og gledesscener da biblioteket inviterte til nyåpning den 11. desember 2020 i midlertidige lokaler i sentrum. Biblioteket og de alltid blide og hjelpsomme ansatte fortjente absolutt ikke å bli møtt av et budsjettkutt. Dette var heldigvis samarbeidspartiene enige om å tette igjen. I disse «falske nyheter»-tider er biblioteket en viktig kilde til faktabasert kunnskap. Et gratistilbud til hele befolkningen. Eksemplene er mange på folk som sier at biblioteket redda dem. Bibliotekarer som ser brukerne og formidler bøker hvem som helst kan reise og drømme seg vekk i. En viktig sosial møteplass og for integrering av nyankommende flyktninger. For ytringsfrihet og base for Larviks Friby forfatter. Og biblioteksjefen sier at det er lov å kysse i biblioteket. Særlig foran lyrikkhylla!

Bjarne, som kommer fra Andebu, synes jeg bruker litt lang tid på disse skriveriene. Nå vil han ha mat. Leverpostei og mjølk er favorittmaten. Da er det en kjærkommen anledning til å hylle alle bøndene og yrkesfiskerne i kommunen vår. Ja, i hele landet for så vidt. Det er så viktig at vi dyrker og produserer mat på det vi har av matjord her i landet. Klima og jordsmonn her i Larvik er ekstra gunstig for matproduksjon. Landbrukspolitikken styres nasjonalt. Lokalt kan vi i alle fall sørge for å ha et velfungerende landbrukskontor. Og enda viktigere, ikke tillate nedbygging av matjord.

Diskusjonen om hva som er de beste og mest effektive tiltaka for å redusere klimautslipp kan være heftig til tider. Enkelte partier mener det eneste rette er å legge på avgifter så det svir. Avgifter som skal være like for alle uansett inntekt. Det skal jeg ikke gå inn på her, men vil likevel hevde at det billigste tiltaket som vi alle kan og må bidra med er å redusere det materielle forbruket!

Katta vår Bjarne kommer fra Andebu. Det var derfor naturlig å oppkalle han etter den siste ordføreren der. En ordfører som blant annet utmerker seg med en brei dialekt. Larvik har vedtatt å sette i gang plan for kulturminner. Det har vi mange av i kommunen. Jeg gleder meg til å se resultatet av denne kulturminneregistreringa. Dialekt er også en del av vår kultur. For noen tiår siden kunne en høre hvor i kommunen en var oppvokst. De lokale dialektene er i ferd med å viskes ut. Det samme kan sies om alle mjølkerampene som sto langs veien.

Etter hvert har undertegnede kommet i en alder der jeg lurer på hvor det ble av de jeg gikk på barneskolen sammen med. Børsa? Pitten? Stakan og Petter? Ja, hvor ble det egentlig av alle gutta?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.