«Vi skal se hverandre og snakke med elevene, ikke bare møte en 16-åring digitalt, måned etter måned»

Rektor Lin Marie Holvik

Rektor Lin Marie Holvik Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ti måneder er gått siden landet vårt ble rammet av korona, og for oss på Thor Heyerdahl videregående skole ble den 12.3.2020 en dag hvor vi bokstavelig talt måtte snu både lærere og elever i døra, og be dem komme tilbake gruppevis for umiddelbar opplæring i hvordan drive virtuell skole. Så satt vi alene foran hver vår skjerm.

Vi forsto alvoret, trodde vi, og gjorde det som måtte til. Kanskje ville det vare til påske denne nye tilstanden, kanskje frem mot sommeren hvis det var riktig ille. Ingen av oss klarte å forstå omfanget av det vi som samfunn sto overfor.

Skolens formål er danning og utdanning. Den handler altså ikke bare om å kvalifisere til arbeidslivet eller videre studier, men om selve livet. Det som leves av barn og unge her og nå. Vi som er tilsatt i skolen skal være trygge, voksne veiledere på veien mot voksenlivet. Skolen er arena for forelskelse og kjærlighetssorg, for diskusjoner om klima og fotballresultat. Livslange vennskap knyttes, og man utfordres i kunsten å tilgi, eller se ulikheter mellom mennesker som en styrke. Skolen er for mange elever selve livsnerven, kraften til å klare seg gjennom både vanskelige og gode dager.

Når vi nå etter ti måneder med pandemi fremdeles har åpne skoler, handler det om nettopp dette. Og danning og utdanning. Om selve livet. På Thor Heyerdahl vgs. er vi i overkant av 1500 elever og 300 tilsatte. Alle elevene skal være på skolen fysisk minst en til to ganger per uke når vi har det som Utdanningsdirektoratet defineres som rødt nivå. Vi skal se hverandre og snakke med elevene, ikke bare møte en 16-åring digitalt, måned etter måned.

Kanskje kunne vi klart kvalifiseringen til videre studier og yrkesliv virtuelt. Men bare kanskje. Kvalifiseringen til selve livet derimot kan ikke utelukkende gjøres bak en skjerm. Derfor jobber vi utrettelig med beredskap og smittevern for å opprettholde fellesskapet. Kohorter og meteren, munnbind, rødt nivå og håndsprit er blitt vår nye hverdag. Ingen sier at det er enkelt å få dette til, å møtes og lære i koronaens tid. Likevel er det vår jobb å klare nettopp dette.

På skolen hos oss har vi hittil på ti måneder hatt ti elever som har vært smittet. Så langt har ingen smitte spredd seg på skolen, og ingen av våre tilsatte har vært syke. Vi lever alle våre 24-timers liv. Og alt henger sammen med alt. Alt vi gjør i koronaens tid har konsekvenser for noen andre. Derfor er vi forsiktige, og gjør vårt beste, også på skolen.

Og nettopp derfor, fordi vi lever våre liv 24 timer i døgnet er det mange vi er takknemlige overfor. Ikke minst elevene selv og våre tilsatte. Men også foresatte, næringsliv, alle som driver med frivillig arbeid, grunnskolen, og ikke minst Larvik kommunes sporingsteam som vi har et fantastisk samarbeid med. Det er lys i mørket nå, dagene blir lenger, vaksinen nærmer seg og vi bor i en fantastisk flott by. Dette klarer vi sammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken