Gå til sidens hovedinnhold

«Folk er så altfor redde for å dele sånne ting»

Artikkelen er over 6 år gammel
VI I LARVIK #100:

«Først så er det som at synsfeltet mitt krymper. At det blir innsnevret, nesten sånn at jeg tror at jeg skal svime av. Når jeg merker det skje så blir jeg ekstremt stressa inni meg. Hjerterytmen øker, og så får jeg en følelse av at rommet rundt meg på et vis kollapser. At lufta rundt meg blir trangere, jeg blir andpusten og veldig sliten. Og når jeg først får et sånt anfall, så fortsetter det å føles som om de veggene bare ligger og trykker.»

«Det er ikke så lenge siden jeg begynte å fortelle folk om det at jeg har angst, og det er ikke mange jeg har fortalt det til. Men for meg så er den en del av hverdagen. Det er kanskje mange som kommer til å klø seg i huet over at jeg har det, når jeg er såpass utadvendt, men det er derfor jeg alltid er full hvis jeg er ute blant folk også da. For å takle den sosiale angsten.»

«Det er jo så utbredt. Men det er mange som har angst som ikke prater om det. Sjøl har jeg har alltid gjemt meg litt bak en tøff fasade, og nå etter at jeg har begynt å få anfall så har jeg stort sett fått dem når jeg har vært aleine. Jeg ble litt inneslutta av det, for jeg var mye for meg sjøl siden jeg ikke ville risikere å få et anfall blant folk. Nå får jeg noen piller som jeg kan ta som gjør at hjertet ikke pumper så fort. Hvis jeg skal på Nordbyen eller på kafé så tar jeg en sånn for å ikke bli så stressa.»

«Jeg er ikke kvitt det. Det er ikke mer enn to uker siden sist jeg hadde et par tilløp til anfall, men etter at jeg begynte å fortelle litt om det så har det hjulpet. Det har gjort meg mer bevisst på hva angsten er, og på hvor mange som sliter med det. Det har liksom blitt sånn at jeg klarer å akseptere den.»

«Jeg tenker at angsten ofte blir skapt av å ikke snakke om problemene sine. At det bygger seg opp til angsten. Og det er det jeg vil da, med å fortelle det til deg. Å forsøke å motivere til å snakke om det. Det gjør jo ikke folk. Og det er så fryktelig trist. Jeg mener det garantert ville gjort at vi ville slitt mindre. Både de som forteller det selv, og de som ser at det går an å fortelle. Folk er så altfor redde for å dele sånne ting. Redde for å virke mislykka.»

Les flere artikler i op.no/viilarvik

og følg

Vi i Larvik på Facebook

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.