Gå til sidens hovedinnhold

«Hver dag kommer det nyheter om noen som er drept»

Artikkelen er over 6 år gammel
VI I LARVIK #97

«Jeg vokste opp sammen med broren min ved Lugansk på grensen mellom Ukraina og Russland. Mor jaget først ut far, så fant hun en annen mann. Etter det kom hun sjelden på besøk til oss barna, og de gangene hun gjorde det var hun alltid full. Da jeg var syv år havnet vi på en internatskole sammen med 250 andre barn. Det var positivt for oss. Internatet ble hjemmet vårt, og vi var glad i det slik andre er glad i hjemmet sitt. Vi ble en familie vi som bodde der.»

«Vlad gikk i parallellklassen min, og som med meg hadde moren hans også mistet omsorgsretten på grunn av rus. Jeg husker at vi ble plukket ut til en dansegruppe. Danseundervisning er veldig vanlig allerede fra barnehagen. De første årene på skolen er det obligatorisk. Vlad ville bare danse med søsteren sin, men læreren bestemte at jeg skulle danse med henne i stedet. Etter det ble han og jeg bedre og bedre kjent, og etter hvert venner.»

«Da vi hadde fullført de ti årene på skolen forsøkte vi å tjene penger i Lugansk. Så kom krigen. Vlad reiste til Kiev og fikk en jobb der, men ble lurt. Så reiste han til bestefaren sin utenfor Kiev der han fikk tilbud om studier i byggebransjen.»

«Selv ble jeg igjen i krigsområdet. Etter at Vlad flyttet har det blitt veldig farlig i Lugansk. Man vet ikke lenger om man overlever til neste dag, og angrepene kommer fra alle sider. Hver dag kommer det nyheter om noen som er drept. Også folk vi kjenner. Mange av kameratene som vi bodde sammen med på internatet er i krigen nå. Soldater for pro-russisk side. De er krigskjøtt. De er ingen og ingenting.»

"Men etter at den første snøen falt i fjor høst ringte Vlad meg. Han er god, både som venn og menneske. Han ringte og fortalte at jeg kunne komme dit hvor han var og studere på samme skole som ham. Ingen av oss hadde penger, men han fikk ordnet hjelp gjennom søsteren sin. I år fikk han hjelp så han kunne jobbe sommeren her i Norge, og da en annen venn ikke kunne reise spurte han meg om jeg ville ha plassen hans. Her kan vi tjene like mye på en måned som på et helt år hjemme i Ukraina."

Hvor ville du vært hvis han ikke ringte deg i fjor høst?

«Da hadde jeg kanskje fremdeles vært i Lugansk. Kanskje hadde jeg vervet meg som soldat jeg også.»

Hvilken side vil du kjempet for?

«Det er vanskelig å si. Det ville være for å få penger til mat.»

Les flere artikler i op.no/viilarvik

og følg

Vi i Larvik på Facebook

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.