Gå til sidens hovedinnhold

«Jeg ser opp til lillebroren min»

Artikkelen er over 6 år gammel
VI I LARVIK #93:

«Jeg ser opp til lillebroren min. Han er min hverdagshelt. Hans evne til å bare nyte det øyeblikket man har der og da. De små øyeblikkene som han er så glad i, som bare det å kunne få lov til å drikke en sjokomelk midt i uka, for eksempel. Den evnen beundrer jeg ham for. Jeg merker at jeg må bli flinkere til å liksom ta, og nyte, de små øyeblikkene.» 

«Og så er han en av de jeg vet om som er flinkest til å si «jeg er glad i deg». Etter at mormor døde for snart to år siden, så har det blitt klart for meg hvor viktig det er å vise de rundt meg hvor glad jeg er i dem. Klare å vise det. Det er ganske vanskelig når en ikke har for vane å gjøre det. Jeg tror nok veldig mange vet at jeg er glad i dem, men det føles liksom ikke som at de vet det nok. Lillebroren min klarer å vise det, enten i form av et «I love you» og et hjerte som han former med hendene, eller når vi snakker på telefonen og han sier «jeg er glad i deg, jenta mi». «Jenta mi» letter jo på humøret til hvem som helst.»

«Jeg gleder meg veldig til å komme meg hjem til ham om sommeren. De dagene som vi begge er hjemme savner jeg skikkelig nå etter at jeg har flyttet hjemmefra. Morgenene når han står over senga mi og venter på at jeg skal våkne. Bare står og kikker til jeg våkner, uten å si noe, selv om han kanskje bare vil spille tv-spill på det rommet jeg sover.»

«Noen ganger så kommer han bort og setter seg ved siden av meg bare for å sitte der. Ikke gjøre noe annet. «Nå ønsker jeg bare å sitte her ved siden av deg2, liksom.» 

«Jeg snakket med søsteren din, og så sier hun at du er helten hennes?»

«Å, ja. Okei.» 

«Hva synes du om det da?» 

«Greit!» 

«Hvorfor tror du at du er det?» 

«Fordi jeg elsker henne.»

Les flere artikler i op.no/viilarvik

og følg

Vi i Larvik på Facebook

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.