Gå til sidens hovedinnhold

OMHU: Når det koker

Artikkelen er over 6 år gammel

#viilarvik

Kristian Bålsrød (32), er en nylig hjemflyttet Larviksmann med en forkjærlighet for tradisjonell gatejournalistikk.  I dag arbeider han som frilans fotojournalist, radiodokumentarist og dokumentarfilmskaper. I hele 2015 vil han fokusere på hjembyen Larvik gjennom prosjektene «Vi i Larvik» og  «Omhu».

 

I en moderne mediehverdag stilles ofte avisene overfor utfordringen om man skal lage en sak som man tror publikum trenger å lese, eller en de tror publikum vil lese. Saker som man ofte kan forvente at blir klikkvinnere, eller de sakene som er viktige, men også ofte mer ressurskrevende.

Denne ukens Omhu er en tredje variant. Jeg har laget en fotoserie som jeg vil ha. Ikke er det kanskje så viktig å se politikernes svetteperler og smerte journalistisk, men innimellom så tror jeg at vi trenger å se menneskene bak de ellers profesjonelle medieansiktene. I denne ukens Omhu har lokalpolitikerne tillatt oss å få le litt av dem.

Er det et sted som alltid har fått meg ned på jorda, så er det disse svette og koke- rommene. Badstuene. Siden jeg aldri har vært i en av disse der menn og kvinner kokes sammen, så har alltid badstua for meg vært en “manndomsprøve». Et sted der en skal vise seg litt tøff. Et sted der en ser stayerevne. Ser sårbarhet. Ser humor. Og i mitt tilfelle, ser sine begrensninger.

Kanskje er det her en kan stille menneskene som stiller som førstekandidater i høstens valg, de litt vanskelige spørsmålene om hvordan det egentlig er å være en offentlig person. Kanskje er det gjennom en skikkelig hard økt i badstua man ser hvordan førstekandidatene håndterer trykket og temperaturen i lokalpolitikken. Eller kanskje er også det hele bare en unnskyldning for å koke disse viktigpetterne litt.

(Førstekandidat i Rødt, Erik Ness takket nei til å stille. «Rødt er røde, uten badstu”, utdyper han.)

Rune Høiseth, AP

Når det er litt for mye, og du skulle ønske at du kunne skru av. Hva gjør du for å få det til?

– Nei, jeg skal innrømme at det når en har et ordførerverv, du er på en måte i en boble hele tida.

Så du klarer ikke å skru av?

– Nei, jeg gjør nok faktisk ikke det. Jeg kan kose meg når jeg får låne bikkja te ungane mine, er ute og sykler, eller fisker makrell. Jeg gjør jo ting sammen med andre. Men jeg må tilstå at det aldri går lange tida mellom hver gang jeg sjekker e-posten. Det er nesten litt sånn skremmende, når jeg tenker tilbake. Hvor har ‘e blitt av de fire åra?

Kan man være klar for et sånt løp som det er å være ordfører? Vite hva man går til?

-Nei, det gjør’n faktisk ikke altså. Det er jeg helt sikker på.

Bjarne Steen, Høyre

Hva er det som er belastende for deg?

– Det er nok det at det er mange som har skyhøye forventinger til meg. At folk forventer at vi i Høyre skal gjøre det veldig bra. Men det skjerper en jo litt også da.

Synes du det blir for mye personfokus innimellom?

– Nei. Men jeg ser jo at det er noen som ikke trives med det. At det er noen som utsettes for usakligheter og personangrep i sosiale- og andre medier. Det er veldig slitsomt. Men jeg har heldigvis ikke opplevd mye sånt.

Hva er din greie når det blir for mye trykk?

– Det er jo å gå i spa, det. Hahaha!

Olav Nordheim, SP

Hvordan håndterer du trykk? Hvis det blir for mye av det?

– Man må jo prøvse å ta saker i tur og orden. Jeg kan ikke forklare det noe bedre enn det. Jeg blir jo litt urolig hvis jeg merker det sjøl at nå er jeg på etterskudd. Det er jo ofte dét det er. Og da må man bare prøve å få hjelp. Og takle det i tur og orden. Altså jeg blir ikke stressa eller sinna, men jeg tror de rundt merker det.

Har du noen gang vært i en situasjon hvor det har blitt for mye trykk?

-Ikke som jeg kommer på. Jeg har vært i situasjoner at jeg føler at nå er det alvor, men ikke i politikken.

Er du klar over det trykket som kommer til å komme da? For det er jo litt personfokus.

-Ja. Det... Det trur jeg at jeg er. Jeg innbiller meg det. Men jeg vet jo ikke før jeg kommer i situasjonen.

Tormod Knutsen, MdG

– Det handler om å komme seg ut og bruke kroppen i frisk luft. Gjerne med noe nyttig på gården, eller at jeg kommer meg ut i skauen eller på kyststien. Det kommer aldri noen særlige resultater av å sette seg ned og gruble. Nå bor jeg oppe i Vestmarkaveien, så nå har jeg hele Vestmarka bak meg.

Hva er trykk for deg?

– Nå er jeg pensjonist, men jeg har vært sivilingeniør i 30 år i kommune og fylkeskommune, og vært ti år i entreprenør- og konsulentbransjen. Der var det jo alltid ting som skulle være ferdig. Ting som skal være godt nok, og til avtalt tid.

Det er alltid noe man skal ha gjort. Sånn er det jo på gården og. Men så er poenget at man skal være fornøyd når du har gjort noe også da. Når du har fått inn høyet, så må du slappe litt av, og si at «nå har du gjort en god jobb». Du skal være fornøyd. Å glede seg over mestring er et nøkkelord egentlig.

Turid Bergene, SV

Hvordan får du til å skru av, hvis det blir for mye trykk?

– Jeg tror jeg leser. Kommer inn i en helt annen verden. Jeg leser veldig mye forskjellig, men i en sånn situasjon så tror jeg at jeg vil gå over i krim-verdenen. Krim kompenserer litt. Da er det rett og slett andre fæle ting. Så da kan man glemme de fæle tinga i sitt eget liv og heller tenke på «det mordet der», og «den forferdelige forbryteren der».

Har du noen gang opplevd at trykket har blitt for stort?

-Ja. Mange ganger. Nå har jeg akkurat blitt pensjonert, men jeg har jobbet de siste 26-27 årene med mennesker. Med flyktninger, funksjonshemmede. Og det er klart det at i sånne situasjoner, så er det veldig mye som snurrer oppe i hodet. Du kan våkne opp midt på natta med et problem som er ganske uoverskridelig, hvor du bare spør deg selv: “hva skal jeg gjøre?” Og så kommer det kanskje en løsning klokka tre på natta.

Gina Merethe Johnsen, FrP

Du forteller om utfordringer du er oppe i til bikkja?

– Ja, jeg går og prater da, når vi går tur. Jeg prater med katten og jeg altså. Han er veldig smart han, så det er det ikke noe å le av. Hahaha.

Han har akkurat de svara du trenger?

– Han nei? Han har ikke et eneste svar han. Men han er utrulig snill, og han gidder å høre på meg. Monty heter’n. Så jeg sier da: “Er det mulig, Monty, at det går an å bli så teit?” Sånne småkommentarer. Jeg har ikke lange dype samtaler med’n hver gang, men han får bekymringane. Og hvis det er noe jeg skulle ha gjort som jeg ikke har fått rota meg til, så sier jeg det til'n. Og så sier jeg at jeg skal skjerpe meg.

Sier du det ofte te bikkja? “Jeg ska' skjerpe meg»?

– Ja! Hahahaha. Og det tror jeg han trur på!

Laila Eliassen, KrF

– Jeg kan ikke komme på noen spesiell situasjon, men jeg føler ofte at jeg burde gjort ting bedre. Når ting hoper seg opp så ikke tida strekker til, kan det føles litt uoverkommelig.

Det å være førstekandidat innebærer mye personfokus. Hvordan håndterer du det?

– Jeg tenkte mer på det i starten. Jeg forsøker å være meg selv og å være ærlig, og jeg tenker da at folk må få lov til å mene hva de vil om meg.»

Hva gjør du når trykket blir for stort? Hva gjør du når det virkelig koker?

– Da ber jeg til Gud, og det hjelper i alle situasjoner.

Hallstein Bast, V

– Det har det vært et par ganger hvor jeg har vært på vei opp til talerstolen og så plutselig fått sånn akutt vondt i ryggen. Da er det antakelig fordi det har spent seg så jækli, at jeg rett og slett bare må kreke meg opp på talerstolen.

Husker du foranledningen til de opplevelsene på vei opp til talerstolen?

– Det har vært situasjoner hvor jeg har måttet si ifra. Hvor jeg har måttet si ting selv om man jeg vet at jeg kommer til å bli hatet for det, fordi det er riktig og si det. Det kan være litt småtøft. Når man vet at man er aleine.

Har du opplevd at du skulle sagt ifra, men at du ikke gjorde det? Som du angrer på?

–Ja. Noen få ganger. Og det verste er at da har det vært fordi det var mest behagelig for meg. Hvis det enda hadde vært for å skåne noen andre, men da har det mer vært for å skåne meg selv. Og da er jo sviket totalt.

 

Kommentarer til denne saken