Gå til sidens hovedinnhold

«Våpenindustrien er som en bumerang»

Artikkelen er over 6 år gammel
VI I LARVIK #83:

«Første jobben jeg hadde var for Kongsberg Våpenfabrikk. Nå jobber jeg med unge flyktninger som er i Norge uten foreldrene sine. Ungdom som er i Norge alene, på den ene eller den andre måten på grunn av våpen. Ringen er slutta på et vis.» 

«Våpenindustrien er så stor, og det er så mye penger å tjene i den, at fred i verden, det kan vi bare glemme. Det blir det aldri. Sjøl tenkte jeg ikke på hva jeg dreiv med. Det var en jobb, og så var det jo hjørnesteinsbedriften i Kongsberg. Alle jobbet der.» 

«Det var en salgssjef der som jeg arbeidet for. Jeg fikk vel lett kontakt med mennesker, så han ga meg gudhjelpemeg all verdens av oppgaver. Jeg husker han satte meg til å ta imot prinsen av Saudi-Arabia eller hva det var som skulle komme på besøk, og så sa’n bare: «Ja da, det ordner du». En annen gang var det en amerikaner som kom, og jeg fikk ansvar for å underholde kona hans.» 

«Som jeg sier så tenkte jeg ikke. Jeg visste, men jeg syntes liksom ikke det gjorde noe. Men nå senere har erfaringen gjort at jeg er blitt mer oppmerksom på det store bildet, tror jeg. Jo, det har det. «Fy fader, er det dette vi driver med?» Sånn er det, selvfølgelig. Sånn jeg ser det, så er våpenindustrien som en bumerang. Vi skyter ned med våpnene våre, og så er alle flyktningene vi mottar bumerangen som kommer tilbake til oss.»

Les flere artikler i op.no/viilarvik

og følg

Vi i Larvik på Facebook

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.