«Jeg var han kompisen folk ringte til bare når det passet dem, men som ingen ville bli med ellers. Jeg var ikke noe kul å henge med. Når du blir så trykket ned, så skjønner du ikke sjøl hva du har å by på. Men da jeg var nitten gadd jeg ikke være andrevalget lenger.»
«Jeg hadde sett at det stod mange ungdommer på Esso’n på Elveveien, så jeg tenkte: “Søren heller, jeg stikker bortom».
«I bilmiljøet der opplevde jeg at noen så noe ålreit i meg. Det var så avslappa. Og så var det andre grå spurver der, som meg.»
«Fra null til atten så er tilbudet helt greit i kommunen her, men etter det er det lite for ungdom å ta seg til, annet enn idrett da. Nå har vi skapt et sted og et miljø her på Brekke hvor folk føler seg velkomne. Det er kanskje mange rare personligheter her, men vi backer hverandre opp til å være gode folk. Her gir vi ikke folk bare gi én sjanse. Vi gir folk flere sjanser.»
«Og gjerne noen sjanser de ikke fortjener.»
Les flere artikler i op.no/viilarvik
og følg