Gå til sidens hovedinnhold

VI I LARVIK #103: Rosa sokker fra fremmed bestemor

Artikkelen er over 6 år gammel

«Jeg var hos tannlegen, og på venteværelset så begynte jeg å prate litt med ei lita jente og en gutt som satt der og tegnet. Jeg sa at jeg syntes tegningene deres var fine, og spurte om jeg kunne få en. Det kunne jeg, og så var jeg oppe med lommeboka med noen kroner. Hu lille jenta glemte tydeligvis ikke meg, for da hu traff bestemora si i Skjåk, så fortalte 'a om meg. Sa at det var ei dame hu hadde treffi som var så glad i rosa, og om ikke bestemor ville strikke et par sokker til 'a. Rosa sokker. Joda, det kunne hu.»

«Bestemor strikka til meg hu, i sånn fin spelull. Og jeg tenkte jo, da jeg fikk de sokkene, at nå må jeg treffe hu bestemor! Så da hu var nede her på besøk hos familien i Larvik en gang, dro vi ut og spiste. Etter det begynte vi å møtes flere ganger, og nå bor 'a her nede hele sommerhalvåret, og vi har blitt verdens beste venner. Hu er bare så inderlig god, og jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med ‘a! Vi har vært på turer sammen, og sjøl om vi møttes så seint, så har vi etter hvert opplevd så mye nå at vi kan si «husær’u det?» når vi møtes. Det er veldig koselig.»

«Har du lært noe nytt med å få henne som bestevenn?»

«Ja, jeg har lært at alder og tidspunkt i livet ikke betyr noen ting.»

Les flere artikler i op.no/viilarvik

og følg

Vi i Larvik på Facebook

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.