Gå til sidens hovedinnhold

VI I LARVIK #105: «Jeg håpa ingen så det, men alle gjorde jo det»

Artikkelen er over 6 år gammel

«På søndag spilte vi turnering, og så var det en gang sønnen min gikk ut for å møte ballen. Han er keeper. Jeg står som regel ved siden av å målet, ikke sant? Og i det motstanderen skyter, og jeg ser ballen komme, så er jeg plutselig på vei ut foran mål for å ta den. Da tenkte jeg: “Nå må jeg bare trekke meg tilbake”. Jeg håpa ingen så det, men alle gjorde jo det. En kom bort og sa “Du kan ikke gjøre sånn».

«Jeg blander meg litt mye noen ganger, så jeg er nok en litt irriterende mor. Jeg spør alltid guttene mine «Hva gjør dere? Hva skal dere? Hvem skal dere være sammen med? Men det at jeg prater mye med dem har jo også gjort at de kommer til meg da, hvis det er noe. Samme om det morsomt eller leit.»

«I går så satte jeg en ny ipad-regel. Kun én time hver dag. Til morgen i dag, så dro jeg litt før dem hjemmefra. Da fortalte yngstemann meg etterpå at han og broren hadde sittet om morgenen, og så hadde eldstemann sagt: «Vi må ikke ljuge for mamma», og «hvis vi spiller på ipaden så må vi si det».

«Da tenkte jeg at jeg har oppnådd noe».

Les flere artikler i op.no/viilarvik

og følg

Vi i Larvik på Facebook

Kommentarer til denne saken