Gå til sidens hovedinnhold

VI I LARVIK #89: «Han lå der med alle slangene. Det lille mennesket.»

Artikkelen er over 6 år gammel

«Er det noe du har vært igjennom som har preget deg mer enn andre opplevelser?»

«Ja, den gangen da min eldste sønn ble født. Han hadde bare fått være hjemme noen dager, da det viste seg at han ikke var bra. Han tok ikke til seg mat. Kona mi og moren min var på Larvik sykehus med ham, men de ble bare sendt hjem igjen.»

«Fastlegen sa at kona mi fikk bestemme om hun ville dra bort på sykehuset i Tønsberg. Og hun dro. Der borte sa barnelegen, etter å ha undersøkt ham, at hadde han visst hvor dårlig Knut var så hadde han ikke spist lunsj først.»

«Kona mi var fantastisk flink og fulgte ham opp veldig bra. Det var hun som bar hele belastningen under tiden mens Knut var på sykehuset, mens jeg var frem og tilbake på jobb.» 

«Kan du huske de følelsene du hadde da du fikk beskjed om at det kanskje ikke kom til å gå bra?» 

«Jeg var i kommunestyret da de hentet meg ut og sa «Du må komme her med en gang», og «du må dra på sykehuset.» 

«Hva tenkte du da?2

«Jeg tenkte at "da er det alvor». 

«Men det eneste vi fikk vite var at han hadde en kraftig blodforgiftning og at de ikke visste hva det var. Det tok tid før de fant ut av det. At det var nyrene.» 

«En erfaren barnelege på Tønsberg sykehus sa: «før så døde de bare. Før så ble det bare kalt for krybbedød, for de greide ikke å finne ut av det.»

«Nå har det kommet nye og bedre behandlingsmetoder, så vi var jo veldig heldige. Vi fikk inntrykk av at det bare var én lege i hele Norge som gjorde sånne operasjoner på små barn. Én supergod lege. Svogeren min som har doktorgrad i indremedisin sa at «jeg kan ikke operere det, for det er så bittelitet». Du kan tenke deg, et fjorten dager gammelt barn.»

«Hva gjør det med en som har ventet på å bli pappa, å oppleve noe sånt?» 

«Det gjør at en setter pris på livet på en litt annen måte. Jeg må si at det forandret dette her med å være med på å bidra i samfunnet,  -med å betale skatt og så videre. Det fikk jeg et helt annet syn på. For når en tenker på det apparatet som stod til disposisjon, -det blir man imponert over. Det gjorde et uslettelig inntrykk på oss.»

«De fikk stabilisert blodforgiftningen på Tønsberg sykehus, og sendte ham videre til Rikshospitalet. Og der ble han operert den fredagen. Fredagen før påske. Den dagen da folk drar på påskeferie.»

«Jeg husker det veldig tydelig. Da han lå der med alle slangene. Det lille mennesket. Da det begynte å komme lyserød urin ut. Da vi så at nyrene fungerte. Da vi skjønte at det kom til å gå bra. Det var stort... Det var stort.»

Les flere artikler i op.no/viilarvik

og følg

Vi i Larvik på Facebook

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.