Gå til sidens hovedinnhold

VI I LARVIK #95: Et skikkelig dårlig kyss i Kina

Artikkelen er over 6 år gammel

«Jeg bodde i et tempel i Kina i syv måneder for å lære kung fu. Noen få uker før oppholdet var ferdig og jeg skulle dra hjem til Brasil igjen så satt jeg oppe på en topp overfor tempelet. I tre dager satt jeg der, uten å snakke med noen. Bare tenkte gjennom livet mitt og mediterte. Jeg kom fram til at jeg ikke skulle se etter en kjæreste lenger. At jeg heller skulle se etter en bestevenn. Selv om det så måtte ta tyve år.» 

«Dagen etter dukket denne nordmannen opp. Han stod og skatet sammen med en norsk venn. Så kom han bort og spurte om han kunne låne nunchakuene (kamppinnene) mine. Jeg hadde aldri latt noen andre bruke dem enn mesteren min, men jeg følte liksom at jeg kunne stole på ham. Allerede samme kveld fortalte jeg romvenninnen min: “Jeg har truffet bestevennen min. Han kommer til å være det resten av livet mitt. Jeg er helt sikker på det!».  

«De neste dagene snakket vi mye sammen. Etter hvert holdt vi hender hele tiden. Men han kysset meg aldri. Så etter tolv dager gikk vi opp til toppen av et fjell sammen med noen venner. Og der, bak en statue, kanskje sju meter høy, så klarte jeg ikke vente lenger. Jeg trakk ham til meg. Jeg visste jo at jeg ville at han skulle være min og sånn. Det var et skikkelig dårlig kyss, men så fort jeg hadde gjort det så begynte han å hoppe opp og ned og løpe rundt. Jeg visste jo ikke at det var hans aller første kyss noensinne. Så sto jeg der og så på at han begynte å klatre rundt. Til slutt klatret han opp på den høye statuen. Hele veien opp. Da tenkte jeg: «Jepp, han der er min».

Les flere artikler i op.no/viilarvik

og følg

Vi i Larvik på Facebook

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.