Den historiske Borgerstua på Tjølling prestegård har nå fått en aldri så liten ansiktsløftning. Takket være et bidrag på 28.000 kroner fra Stiftelsen Martha og Arve Kværnums Minnefond, har Tjølling historielag fått skiftet ut loftsvinduene i den over 200 år gamle bygningen.

Borgerstua har en viktig plass i Tjøllings politiske historie. Den ble opprinnelig oppført på gården Grønneberg i 1816, og i 1836 ble den flyttet til prestegården. Formannskapslovene av 1837 innførte det lokale selvstyret i Norge, og det første valget på kommunestyre i Tjølling ble holdt på det allmenne bygdetinget på Løve 17. november 1837. Borgerstua ble tilholdssted for det nye kommunale organet. Kommunestyret holdt sine møter der fra oppstarten i 1837 og helt fram til 1914, da det nye kommunelokalet Tjodalyng ble tatt i bruk.

Borgerstua ble også brukt av folk som skulle til kirken, blant annet ventet dåpsbarn her. Den ble også brukt til konfirmasjonsundervisning, bibliotek og andre offentlige formål. Senere ble den forpakterbolig for prestegården.

Historielaget har disponert Borgerstua i over 40 år og har tilbakeført «allmuens rom» til slik det en gang var, med åpne tømmervegger og takbjelker. Det store ovale bordet som kommunestyret satt rundt for snart 200 år siden står der fortsatt. I bygningen er det også ei finstue med blant annet møbler fra lensmannsgården og et flott taffelpiano fra rundt 1850 som har tilhørt kjøpmann Berntsen på Halsen.

En slik gammel bygning krever selvsagt vedlikehold, og loftsvinduene var i så dårlig forfatning at de ikke var til å reparere. Nå er de altså skiftet ut, takket være gaven fra Stiftelsen Martha og Arve Kværnums Minnefond. Ekteparet Kværnum var sterkt engasjert i lokalhistorie og mange vil huske Arve Kværnum som redaktør og utgiver av tidsskriftet Langs Lågen. Stiftelsen deler da også ut midler til lokalhistoriske formål nettopp i kommunene langs Lågendalsvassdraget. Fortuna Trevarefabrikk har laget kopier av de gamle vinduene i Borgerstua, og en snekker fra kommunen har satt inn vinduene. Dette var viktig for å ta vare på denne delen av bygdas historie, og historielaget kan igjen vise fram loftskammerset, som ble brukt av folk som hadde sitt virke på prestegården.