Gå til sidens hovedinnhold

Viktige grep for bærekraftig forvaltning av Oslofjorden

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høsten 2017 fremmet Ola Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Raja forslag i Stortinget om en helhetlig plan for Oslofjorden – med mål om at "fjorden skal oppnå forbedret miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden».

Fylkestinggruppa for Venstre i Vestfold og Telemark har sendt inn høringssvar til planen.

Miljøtilstanden er svært presset framgår det av den ferske rapporten, som belyser hva vi i lengre tid har vært bekymret for; Det er behov for en redningsaksjon på tvers av sektorer og nivåer. Miljødirektoratets forslag til plan er et steg i riktig retning for å sikre at også framtidige generasjoner kan bruke fjorden som ressurs - men planen er også avhengig av at tiltak faktisk blir gjennomført. Venstre mener at en i visse tilfeller også kan skjerpe miljøkravet ytterligere.

Oslofjorden strekker seg fra svenskegrensa til sørlandsgrensa. Havet og fjorden er i vår alles interesse, både som matfat, boområde og ikke minst som rekreasjonsområde. Oslofjorden er også en viktig trafikkåre for næringsaktører.
Fjordens kritiske tilstand er avhengig av at det settes begrensning for ytterligere inngrep i fjorden. Samfunnsøkonomiske verdier må nøye veies opp mot vesentlige knapphetsgoder.

Dette kan handle om økt skipstrafikk, konsesjoner for oppdrett eller andre inngrep målt mot fiske- og fangsområder, fotavtrykk eller myk turisme.

Nasjonalparkene må gis styrket mandat gjennom økte rammer, ikke minst for å kunne drive skjøtsel i verneområdet. Fylkesgruppa i Venstre mener det bør satses på «opplevelsessenter» og aktivt bidrag skjøtsel for eksempel gjennom undervisning. Færder, Hvaler, og Jomfruland , Mølen og området Tangen fort, Langøya og gamle Langesund- leia er gode grunnlag for å studere livet ved og i fjorden.

I rapporten pekes det på utfordringer knyttet til plastforsøpling - Her kan også Nasjonalparkene trekkes inn.

En rekke fiskeslag er akutt truet og i ferd med å forsvinne fra Oslofjorden. Flere marine bevaringsområder bør vurderes og liknende tiltak som «Krafttak for kysttorsken» bør iverksettes. Fylkesgruppa i Venstre stiller spørsmål til at Kystverket ønsker å sprenge i Gamle Langesund led. Økt kunnskap om hvor truet hav og sjø er - eksempelvis torsk og hummer som truet art gjør at vi må utvise aktsomhet. Inngrep under havoverflaten har store konsekvenser for både livet i sjøen og klimafotavtrykk.

I Vestfold og Telemark er Deponi i Brevik den store elefanten i rommet.

Venstre har tidlig tatt standpunkt til ikke å åpne for nye deponier av farlig avfall i og rundt fjorden. For tiden ligger det en bekymringsmelding fra oss vedrørende innholdet i farlig avfallsmasser som er transportert sjøveien til Langøya (oversendt til fylkesordfører 17.01.20). Vi har bedt om en uhildet vurdering av 3. part av innholdet på Langøya: «Et helt uavhengig organ bør gjennomgå anlegget, virksomheten og grunnforholdene på og ved Langøya».

Oslofjordens tilstand presses også fra landsiden - folks tilgang til friluftsoner er alvorlig utsatt. Tilgang til badeplasser og strandsonen har minsket; rapporten henviser til at vi er nede i knappe 30% tilgjengelig areal rundt fjorden. Vi støtter derfor forslag om økt satsing på statlige oppkjøp og sikring, offentlig forkjøpsrett for strandeiendommer og juridisk bistand til kommunene for å slå ned på ulovlige tiltak og en felles innsats for å hindre snikprivatisering langs kysten.
Vestfold og Telemark Venstre vil jobbe for en felles regional planstrategi med strengere føringer for praksis og dispensasjoner; for å ivareta en mer helhetlig forvaltning av arealbruken for alle innbyggerne. I argumentasjonen om selvråderett og økt lokaldemokrati på kommuneplan må likebehandling i følge lovens bestemmelser med nulltoleranse innenfor 100- meters grensa veie tyngst.

Venstre mene kommunene bør foreta en systematisk gjennomgang av små og unødvendige inngrep som hindrer ferdsel i strandsonen og reversere tiltakene der det er juridisk mulig.

Rundt Oslofjorden i Vestfold og Telemark eksisterer det flere unike og godt bevarte kulturmiljøer ; Her vil vi støtte forslaget fra direktoratet som peker på mulige tiltak en kan ta i bruk for å bevare kystmiljøer gjennom generelle virkemiddelpakker. Trehusbyene langs kysten fra Tønsberg til Kragerø har stedvis kulturmiljøer av nasjonal betydning. Byer som vokste fram da Norge gjorde det stort i tømmerlast, hvalfangst og produksjon av is. Disse sentralt plassert stedene på Østlandet er spesielt utsatt som pressområder for utbygging.

Av forhold som kveler fjorden, vet vi at det fra land også er utfordringer med økt forurensing fra jordbruk og avløp. Sammen med kloakk, er avrenning av landbruksarealer den største kilden. Tilførselen av næringsstoffene her gir fjorden pusteproblemer og livløse poller og bukter. Likeledes siver det ut miljøgifter fra forurensede bunnsedimenter, og disse forholdene må også ses i en kontekst av etterhvert økte klimautfordringer. Også jordbruksarealer er utsatt rundt Oslofjorden, fremgår det av forslaget. Å utforske andre måter å produsere mat på, vil være aktuelt fremover, og vi er kjent med at flere ser muligheter for for eksempel algeproduksjon i Dalen gruver i Porsgrunn kommune. Å vurdere mer kunnskap om utnyttelse av bærekraftige næringer for økt matproduksjon ved å dra veksler på unike egenskaper i dette området, mener vi er relevant å løfte frem.

Venstre har tro på at omfattende tiltak nå er avgjørende for å redde havet, fiskebestanden og friluftslivet i framtida, forutsetninger som kan gi økt livskvalitet for våre etterkommere.

Line Markussen, 1. vara i Hovedutvalg for næring og reiseliv
Kåre Pettersen, fylkestingsrepresentant
Trine Jørgensen Dahll, fylkestingsrepresentant

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.