Saken om vindmøller på Malerød ble behandlet i Formannskapet sist onsdag. Heldigvis var det bare Olaf Holm KrF) og Knut Olav Omholt (Sp) som stemte for vindmøller.

Saken skal til endelig behandling i Kommunestyret kommende onsdag. Derfor er det nødvendig å rette opp en del misforståelser og feilinformasjon i Olaf Holms leserbrev i onsdagens ØP, bl.a. om hva MDG mener. Det er dessverre ikke uvanlig at andre forteller oss hva MDG mener.

Vi har vel alle våre drømmer, og også forskjellige bilder av virkeligheten. Virkelighetsbildene er i varierende grad bygget på fakta, og tolkninger av fakta.

Alternative energikilder er selvfølgelig aktuelt fordi det er forbrenning av fossilt kull, olje og gass som er hovedårsaken til de menneskeskapte klimaendringene.

FNs klimapanel konkluderer, slik Holm riktig gjengir, med at vi må redusere de globale CO₂-utslippene med 50-80% senest innen 2050. I Norge har vi et klimagassutslipp på ca. 10 tonn CO₂ per innbygger og år, mens vi må ned på 1–2 tonn slik en del utviklingsland fortsatt har.

FNs naturpanel varsler om at 1 million av jordas 8 millioner plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet. Det er også riktig slik Holm siterer, at vi må løse BÅDE klimautfordringene og utfordringene med ødeleggelse av det biologiske mangfoldet. Naturpanelet anbefaler imidlertid IKKE å ødelegge naturmangfoldet for å løse klimautfordringene. Så også her er Olaf Holm og jeg enige om at vi må ha to tanker i hodet samtidig – men dette fører ikke til at vi bør bygge vindmøller på Malerød!

Statens inntekter fra oljevirksomheten har vært store i mange år, til stor glede for oss alle – men etter hvert som det produseres stadig mer og billigere fornybar energi, blir det mindre behov for fossil energi – og da synker prisene, før eller senere til under produksjonskostnadene på norsk sokkel. Da er det «dårlig butikk» å ha subsidiert med 78 % leting etter mer olje enn vi greier å få solgt. Det er jo også en mulighet for at politiske vedtak og internasjonale avtaler stopper oljeutvinning enda tidligere.

Norges kraftforbruk er i praksis 100 % fornybar vannkraft. I tillegg til eget forbruk eksporterer vi netto ca. 10 % av vannkraftproduksjonen. Vi «byttelåner» også vannkraft mot sol- og vindkraft når Tyskland har overskudd av dette. Dette er illustrert med Holms figur om kraftutvekslingen. Elektronenes veier er uransakelige, så det er ikke mulig å si hvor strømmen vi bruker hjemme i Norge kommer fra, men netto eksporterer vi strøm, og ikke importerer. Vi må selvfølgelig utvikle mer fornybar elektrisitet, men heller nærmere der den kan erstatte kull-, olje- og gasskraft, for eksempel i Tyskland og polen. I alle fall ikke på steder i Norge (for eksempel på Malerød) hvor verdifullt biologisk mangfold blir ødelagt.

Biologisk mangfold inkludert fugletrekk vår og høst er IKKE utredet slik Kommunestyret har bedt om. Her driver Holm direkte feilinformasjon. Det er gjort registreringer i 5 dager i juni 2018 og 4 dager i mars 2019, men ingen registreringer i løpet av høsten. Faglig sett er dette altfor dårlig. Holm siterer utbyggers opplysninger om at registreringer er gjennomført og utbyggers «krystallklare konklusjon»: Ingenting antyder at truede arter trekker eller hekker i planområdet. Dette er stikk i strid med generell viten og registreringer i søndre del av Larvik/Brunlanes.

MDGs løsninger er en raskere overgang til fornybar energi enn de store partiene mener, ved elektrifisering av veitransport, innenlands sjøtransport, anleggsmaskiner og traktorer. Disse løsningene er i rask utvikling, og vil ganske sikkert bli tatt i bruk raskere enn de fleste kan forestille seg. Det er riktig at vi for en del år siden foreslo å slutte med salg av fossilbiler fra 2020. Det ville ha forutsatt en mye raskere utbygging av ladestasjoner og biogassfyllestasjoner enn vi har gjennomført til nå. Stortinget har vedtatt stans i fossilbilsalget fra 2025. Da får vi stå på, slik at lademuligheter og fyllemuligheter ligger til rette for dette i 2025. I mellomtiden får vi stelle pent med de fossilbilene vi har, fordi miljøøkonomisk levetid for en fossilbil er ca. 20 år og 500.000 kilometer. Da vil de som trenger fossilbiler ha muligheten fram til 2045 – og da finnes det helt sikkert fossilfrie biler som er minst like bra som dagens fossilbiler.

Så igjen: Takk til Olaf Holm for muligheten til å gi et bedre bilde av virkeligheten!