Jeg sitter igjen som et spørsmålstegn.

Søndag 7. mars satt mange klistret til mobil, nettbrett og TV for å få med seg statsministerens pressekonferanse. Denne seansen var veldig kort, og ga absolutt ingen ny informasjon annet enn repetisjon på det vi har fått høre det siste året. Bare en bakketopp igjen, sa Erna Solberg, og vi må holde sammen i dugnaden. Hvordan kan statsministeren vite at det bare er en bakketopp igjen?

Jeg syntes det kan virke som det har sneket seg inn noe usikkerhet hos vår statsminister og helseminister de siste ukene. De taler «rundt grøten», og det er lite retorikk som treffer oss, og det er tegn til utmattelse fra senderen av budskapet. At denne situasjonen tærer på er det ingen tvil om. Det tungt for lederne, og det er tungt mottakerne av informasjonen. I unntakstilstand, krise og en tid der det skal tas beslutninger, så er alle helt avhengige av en tydelig leder.



I en krise, som Norge er i nå, så mener jeg det er ekstremt viktig med tydelig og direkte kommunikasjon. Det er ikke tiden for å drive valgkamp, her må faktisk lederen ta beslutninger, og noen ganger kan det være feil beslutning, men det må gjøres, og kan eventuelt reverseres. Om man har en usikker leder, så vil dette kunne spre usikkerhet i befolkningen.

Det var knyttet stor spenning til tirsdagens pressekonferanse, om mulig, så var denne enda mer forvirrende enn søndagens seanse. Det var forespeilet i forkant at det ville kunne komme nye nasjonale tiltak. Enden på denne visa var kun en trussel om at nasjonale tiltak kunne innføres om ikke kommunene fikk kontroll. Her syntes jeg regjeringen fraskriver seg ansvar, og dytter altfor mye ansvar over til kommunene som allerede står fremst i «skuddlinjen» av denne pandemien.

Jeg er helt sikker på at alle kommuner i Norge gjør sitt ytterste og litt til for at vi skal klare å slå ned på smittebølgen, men det er helt uforståelig at det ikke innføres strengere nasjonale tiltak. Bent Høie argumenterte for at de ikke ville innføre nasjonale tiltak fordi det ville «straffe» områder hvor det er lite smitte, for så i neste åndedrag fortelle at om det ikke blir bedre vil det kunne komme skjerpende nasjonale tiltak ...

Det fremstår som det er stor uenighet på bakrommet mellom Helsedirektoratet, FHI og regjering. Vinglete ledere i krise kan koste liv, og det virker som vi har ledere i dette landet som er i ferd med å abdisere, miste moment og fotfeste. En sterk kontrast til pressekonferansen på tirsdag var Raymond Johansens tale til Oslo-befolkningen, der har du leder i krise. Det vil overraske meg stort om det ikke straks kommer ut at det er store interne uenigheter på bakrommet.

Vi sitter med langt mer kunnskap i dag enn for et år siden. Og hvor høyt må R-tallet før det gjøres noe mer nasjonalt? Er det greit at det gambles med våre liv?