Høyre er ikke kjent som en forkjemper for statlige monopoler, men når vinmonopolet fungerer så godt som det gjør, vil ikke et konservativt parti forandre for forandringens skyld.

Pernille Huseby i Actis har denne uken utfordret flere stortingsrepresentanter og statsråder fra Høyre, inkludert meg, om hvorvidt vi vil sette Vinmonopolet i fare. La oss legge ballen død med en gang, det er ikke aktuelt, verken for meg eller for Høyre.

Når det er sagt, betyr ikke det at vi ikke skal se på justeringer og endringer i norsk alkoholpolitikk. Alkoholpolitikken i Norge har aldri vært statisk. Den har gått igjennom store endringer over flere tiår og evnen den har til å tilpasse seg, bygger oppslutning rundt hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk. Det er viktig.

Alkoholpolitikken i Norge bygger da også på konservative prinsipper: nettopp det å forandre for å bevare. Norge har hatt Vinmonopol siden 1920-tallet. Alle over 40 husker hvordan det var i «gamle dager». Det gode, gammeldagse og trauste Vinmonopolet hadde heller labert utvalg, et gammeldags køsystem, skranke med betjening bak og smale åpningstider. Jeg tror de færreste i dag vil tilbake til det Vinmonopolet jeg ble kjent med på 90-tallet. I dag er Vinmonopolet en moderne og anerkjent faghandel, med god ekspertise og høy legitimitet. De har sluttet på å selge bak en streng disk, åpningstidene er utvidet og hjemmesidene gir oss god informasjon. Vinmonopolet er et levende eksempel på at forandring bygger forankring. Endringene vi gjorde i alkohollovgivningen den gangen var riktige og viktige.

Derfor har Høyre i sitt programutkast foreslått små og nødvendige endringer i norsk alkoholpolitikk. Vi ønsker en større fleksibilitet i åpningstidene der det er ønskelig, vi lever ikke lenger i like stor grad i den tradisjonelle arbeidsdagen fra åtte til fire. Men like viktig er det at vi vil se på alkoholavgiften som skader norske arbeidsplasser, da særlig nettopp her i Vestfold. Enten det er bryggerier som Grans som forvalter, fornyer og bygger videre på norsk kultur og tradisjoner, eller butikkansatte her i fylket.

En rapport fra Menon har anslått at grensestengingen har ført til 7.000 til 8.000 ekstra arbeidsplasser. For oss i Vestfold kjenner vi ekstra på nettopp det, handelslekkasjen herfra er stor, og rapporten bekrefter det Høre har sagt lenge, vi trenger justeringer for å sikre de norske arbeidsplassene. Ingen vet hva som skjer med den veksten når grensene åpnes. Omtrent 900.000 nordmenn handler i Sverige én gang per måned eller mer. Mange tar båten fra Sandefjord. I Danmark har grensehandelen mot Tyskland blitt halvert siden starten av 2000-tallet, fordi myndighetene reduserte avgiftsnivået på de mest populære varene som ble handlet over grensen. Resultatet var økte skatteinntekter og flere arbeidsplasser. Vi må sikre norske jobber og inntekter vi kan leve av i fremtiden. Da kan vi ikke sende mange milliarder ut av landet fordi vi ikke vil røre alkoholpolitikken.

Høyre vil ta kontroll på grensehandelen og bedre regulere salget av alkohol. Det bygger opp under hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk, og er overhodet ingen trussel mot Vinmonopolet. Actis kan sove trygt om natten. Høyre vil alltid slå ring rundt fornuften og Vinmonopolet.