Velferdssamfunnet Norge har sikkerhetsnett som ivaretar oss når vi trenger det. Når høye kraftpriser har gitt svært mange høye utgifter har Stortinget blant annet vedtatt bostøtteordninger, mer til sosialhjelp og til studenter. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har også tatt i bruk et helt nytt verktøy som ingen har benyttet før, nemlig å betale tilbake til innbyggerne for en vare, her strøm, som har blitt for dyr. Det har vi alle muligheter til å bestemme sjøl.

Erlend Larsen spør nylig spør hvorfor ikke Senterpartiet gir mer strømstøtte til næringslivet og landbruket.

Heldigvis er landbruket hovedsakelig utenfor EØS-avtalen og regjeringen kompenserer nå strømutgiftene til veksthusnæringa og jordbruket i tråd med hva de har etterspurt. Det benyttes samme verktøy og betingelser som overfor husholdningene, men med høyere tak. For landbruket settes tak på 20 000 kWt/mnd, men s det ikke blir tak for veksthusnæringa. I tillegg vil de 754 millioner kronene fra tilleggsforhandlingene utbetales i februar.

Når det gjelder støtte til næringslivet setter dessverre EØS-avtalen hindringer for støtte. Da tidligere samferdselsminister Hareide skulle hjelpe luftfarten med koronastøtte ble det tatt forbehold fra Solbergregjeringen om at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, hadde varslet innstramminger i praksisen for å gi stønad for tap som følge av koronapandemien. Som et eksempel vedtok Stortinget i 2021 å støtte Sandefjord Lufthavn Torp med til sammen 157 millioner kroner. ESA sine regler førte til at lufthavnen kun fikk utbetalt rundt 70 millioner kroner.

Så om Erlend Larsen mener det bør gis slik støtte til næringslivet så kan han jo bli med på å si opp eller reforhandle EØS-avtalen.

Energieffektivisering er vi enige om er viktig. Men her stilte ikke den forrige regjeringen godt nok opp og ga oss en dårlig start for å nå målet om å spare 10 TWh innen 2030 i bygg. Det ble ikke tatt hensyn til ny energibruk på 11 TWh fra nybygg og befolkningsvekst frem mot 2030.

Denne regjeringen er klar på at vi skal ha en storstilt satsing på energiøkonomisering, og vil utarbeide en plan med tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet neste år.

Stortinget har også bedt regjeringen vurdere å overføre ansvaret for enøktiltak med velprøvd teknologi og egen strømproduksjon i husholdningene til Husbanken allerede i år.

Hvordan kom vi i denne situasjonen med så skyhøye strømpriser, og hvordan skal vi kan unngå det igjen? Fjoråret var ekstraordinært. Lave fyllingsgrader i kraftmagasiner, kombinert med europeiske forhold som påvirker norsk kraftpris har gitt oss uholdbare strømpriser.

Senterpartiet vil sikre suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, og for videre utbygging av norsk kraft og energimiks.

Offentlig eierskap må ligge fast. Beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet må fortsatt bestemmes av norske myndigheter. I Hurdalsplattformen står det at det ikke skal bygges nye mellomlandsforbindelser til Norge i denne fireårsperioden.

Senterpartiet mener vi bør se på handlingsrommet i konsesjonene for mellomlandsforbindelsene, spesielt sjøkablene. Hvordan påvirker norsk krafteksport norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser? Dette med mere skal energikommisjonen som settes ned snart gjennomgå.

Rimelig fornybar kraft har vært et gode for folk og næringsliv i Norge i lang tid. I kalde Norge er rimelig strøm et velferdsgode og en nødvendighet for folk. For næringsliv og industri er rimelig strøm et konkurransefortrinn. Sånn vil Senterpartiet det fortsatt skal være og det skal vi bidra til!